Bibelens autoritet og kraft

Det er mange som prøver å omtolke Bibelens budskap og ord, og som prøver å lese nåtidens ideologier og syn på rett og galt inn i bibelteksten. Da er det desto viktigere at vi har et fast ståsted i Bibelen som Guds ord og samtidig er klar over at en god del stemmer som uttaler seg, ja, som også aktivt bruker bibeltekster som argumenter, likevel kan ha et ganske annet syn på Bibelen enn at det er Guds inspirerte og autoritative ord.

Et klassisk syn på Bibelen, som har vært gjeldende blant kristne gjennom hele kirkehistorien, er at hele Skriften er Guds inspirerte ord, og uten feil. I 2 Tim 3,16 står det: «Hver bok i Skriften er innblåst av Gud … » (på gresk theopneustos – gudsinnblåst). Det er egentlig først fra opplysningstiden at Bibelens autoritet har blitt angrepet og har blitt vurdert til å inneholde feilinformasjon.

Liberale syn

Liberale teologer, spesielt i Tyskland fra 1800- og 1900-tallet, vektla de bibelske tekstene som mer eller mindre begavede og inspirerte menneskers tanker og vitnesbyrd om det guddommelige, men ikke som Guds autoritative inspirerte ord. En god del teologer og stemmer har faktisk et slikt utgangspunkt når det kommer til Bibelen.

En motreaksjon mot slike liberale syn, er bibelsynet som skiller mellom Bibelens intensjonsområde – det som har med tro, lære og kristent liv å gjøre – og periferien – f.eks. historiske og naturvitenskapelige forhold.

Ønsket var kanskje godt, å bevare Bibelens intensjonsområde som hellig, autoritativt og gudsinspirert selv om man skulle støte på utfordringer av historisk og naturvitenskapelig art. Et problem og en fare med dette synet, er at grensen for hva som er Bibelens intensjonsområde potensielt kan flyttes og justeres, og hvem er det egentlig som bestemmer og fastsetter denne grensen? Gjør man seg dermed til herre over hva som er gyldig i Bibelen? Og finnes det i det hele tatt noe grunnlag i Bibelen for å hevde et slikt syn?

Pannenberg på MF

Den tyske teologen Pannenberg har blitt svært framtredende på norsk mark siden hans syn de senere år har fått stort innpass på MF vitenskapelig høyskole, hvor mange ledere i Kirke-Norge har studert. Pannenberg framhever på en sterk måte at Jesus Kristus er Guds åpenbaring i historien, men samtidig reduserer han Bibelen til menneskelig vitnesbyrd om Guds åpenbaring – feilbarlige menneskers vitnesbyrd som dermed må etterprøves.

Bibelen blir dermed ikke lenger forstått som Guds inspirerte ord, men som menneskers vitnesbyrd om Gud, noe som kan lede veldig galt av sted.

La oss teste disse bibelsynene på hva Jesus sier. Hvis vi virkelig tror at Jesus Kristus er Guds Sønn, at Jesus er Gud åpenbart på jorden, da bør vi også ta Jesus sitt eget skriftsyn på alvor!

Skriftens autoritet

Jesus Kristus selv setter Skriftens autoritet skyhøyt! Matteus 5,17–19: «Sannelig, jeg sier dere: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller eneste prikk i loven forgå – før alt er skjedd.»

Jesus snakker her direkte om de jødiske hellige skriftene og er absolutt i sin språkbruk med referanse helt til skapelsen. Lovens bokstaver, altså jødenes hellige skrifter, står sterkere enn selve himmelen og jorden!

Bibelen er ikke forbudt – la oss lese den!

John Daniel Andersen, ph.d. ved HLT, påpeker i sin masteroppgave om bibelsyn, at det egentlig på gresk kan oversettes med «skal slettes ikke … forgå» altså en dobbel nektelse som på gresk utelukker selve ideen som mulighet. En sterkere understrekning av Skriftens autoritet enn det får man ikke. Jesus fortsetter i Matt 24,35 med samme styrke om sine egne ord «Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal aldri forgå».

Jesu advarsler

Når det gjelder å undergrave Skriften, kommer Jesus også med tøffe advarsler, spesielt til de som er ledere og lærere: «Den som opphever et eneste av disse minste budene og lærer menneskene å gjøre dette, skal regnes som den minste i himmelriket. …» (Matt 5,19).

Vi kan også trekke inn «Men den som lokker til fall en av disse små som tror på meg, han være bedre tjent med å få en kvernstein hengt om halsen og bli senket i havets dyp» (Matt 18,6).

En rekke teologer, prester, kirkeledere og også pastorer bør virkelig gå i seg selv og kalibrere sitt skriftsyn med Mesteren selv! Ja, det er vel egentlig noe vi alle burde gjøre! La oss ikke falle for den første listige forførelsen som slangen kom med til Eva og Adam i Edens hage «Har Gud virkelig sagt …»

Guds inspirerte ord

Et syn som fastholder Bibelen som Guds inspirerte ord har preget Pinsebevegelsen fra begynnelsen og er noe som preger vekkelsesbevegelser verden over. At Bibelen har kraft til å skape genuin forandring og transformasjon i menneskers liv er også noe som framheves blant pinsevenner.

I min masteroppgave, hvor jeg skrev om pinsebevegelsens framvekst i Brasil, intervjuet jeg flere personer som hadde kommet til tro og blitt en del av den voksende pinsebevegelsen.

En av informantene mine var Junior (navnet er anonymisert). Han kom fra en trøblete bakgrunn og var involvert i en av de voldelige narkogjengene i Rio de Janeiros favelaer – uregulert slumområder som ofte er styrt av gjenger. Livet var i ferd med å falle fra hverandre for Junior, men i nabolaget fantes det også en pinsemenighet. Her begynte Junior å delta på en bibelgruppe, og vennene hans ertet ham og sa at han var blitt en troende. Dette nektet han for og han fortsatte å holde på med narkotika.

Hva kan Daniel i løvehulen og hans venner lære oss?

På en av samlingene kom et tidligere gjengmedlem som selv hadde blitt en kristen og delte sitt vitnesbyrd. Junior ble overbevist om at han måtte stoppe med dopet sitt og at det kanskje også var mulig. Han kastet det ut, men ble ikke kvitt avhengigheten og fortsatte å kjempe med den.

Fri i Jesu navn

Junior forteller deretter om da han første gang åpnet Bibelen og hvordan det ble avgjørende. Han begynte å lese fra Lukas kapittel 9: «Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv …» Dette ordet traff Junior rett i hjertet og han begynte å kjempe med sin egen vilje i tre dager. Den siste dagen gikk Junior til pinsekirken der i favelaen.

I intervjuet forteller han: «Jeg begynte å høre lovsangen, og jeg begynte å føle ting som jeg aldri hadde kjent før. Kroppen min ble varm, det føltes ut som ild. Jeg begynte å gråte og klappe i hendene. Og da møtet var ferdig, visste jeg ikke at jeg allerede var fri fra narkotikaen. En ung mann på utsiden av kirken røykte marihuana og blåste røyken rett i ansiktet mitt, og umiddelbart begynte jeg å kaste opp. Siden den dagen har jeg aldri mer brukt narkotika. Jeg var fri i Jesus.»

Da jeg gjennomførte intervjuet med Junior for noen år siden, var han ungdomspastor i en stor pinsemenighet i Rio de Janeiro, gift og far til to barn, totalt forvandlet!

Kirkefaderen Augustin

Fra kirkehistorien har vi Augustin på 300/400-tallet, som regnes som en av de største kirkefedrene på grunn av sitt massive teologiske arbeid, som i sitt vitnesbyrd peker på hvordan Skriften hadde en livsforvandlende kraft i hans liv.

Han kjempet med sin egen vilje mellom å bli værende i sitt liv og begjær eller gi seg over til Guds visdom. Mens han befinner seg midt i denne kampen vandrende rundt i sin egen hage, høre han en barnestemme på andre siden av buskene som synger en form for barneregle «Plukk den opp og les, plukk den opp og les».

Tre sider som gir troen din balanse

Augustin opplever det som en oppfordring fra Gud, og han plukker opp den skriftrullen som inneholder Paulus brev og slår opp. Øynene hans faller på Romerbrevet 13,13–14: «Men kle dere i Herren Jesus Kristus, og vær ikke så opptatt av kroppen at det vekker begjær.» Ordet treffer Augustin rett i hjertet og han trengte ikke lese mer, i det øyeblikket gir han seg selv over til Gud. Igjen ser vi Skriftens livsforvandlende kraft i aksjon.

Den store tenkeren Augustin sier senere om sitt syn på Bibelen: «Hvis jeg finner noe i disse Skriftene som jeg undrer meg over og som tilsynelatende er feil, så nøler jeg ikke med å anta … at det er i min forståelse feilen ligger.»

La oss fastholde både Bibelens autoritet og kraft til livsforvandling.