Ble frelst gjennom kristent damenettverk: – Jeg var den største skeptikeren

Høsten er kommet til sørlandshovedstaden.

De mørke kveldene blir bare lengre og lengre og det blir stadig kaldere og våtere ute i byens gater.

Inne i pinsemenigheten Filadelfia Kristiansands storstue Q42 er det derimot lyst og varmt denne kvelden. Her har en flokk mennesker samlet seg for å dele både fellesskap og det gode budskap.

Én ting har de til felles: De er alle kvinner.

Veien tilbake til Gud

Den ujevne kjønnsfordelingen er ikke tilfeldig.

Målet er vekkelse og å bidra til å gjøre disipler gjennom månedlige storsamlinger, en-til-en-samtaler og bibelgrupper.

Astri Brodersen er en av dem som har hatt stor glede av tilbudet.

– For meg ble Damer i Byen veien tilbake til Gud, forteller Brodersen.

Tobarnsmoren mener det ikke var tilfeldig, «men gudfeldig», at hun ble ledet inn i miljøet.

– En krykke som støtter

For noen år siden var hun ifølge seg selv så langt nede at hun hadde mistet alt håp.

– Jeg hadde egentlig mest lyst til å forlate alt og alle. Det var tøft, sier Brodersen.

Men så kom invitasjonen til en storsamling som for henne ble et lyspunkt i en mørk hverdag.

– Jeg ble møtt med en sjokoladebit i døra og folk som helhjertet så meg. Og under møtet følte jeg at budskapet i talen traff midt i mitt eget liv. Det kan ikke ha vært tilfeldig, mener hun.

Den kvelden takket hun ja til å gjenopprette relasjonen med Jesus. Det hele ble en sterk opplevelse for Brodersen.

Håpet var tilbake. Tårene og bønneropene til en Gud hun den gang følte var helt fraværende, var snudd til lovprisning.

– Selv om livet fremdeles går opp og ned har jeg nå en ro og en trygghet når det stormer. Gud lover oss ikke et perfekt liv, men Jesus er som en krykke som støtter meg uansett.

Tenkte Bibelen var en eventyrbok

Astri Brodersen løfter blikket og får øye på venninnen Hege Ribe fra bibelgruppa deres.

Nå som «meteren» ikke lenger gjelder, gir de hverandre en god klem.

Ribe var i likhet med Brodersen på en mørk plass i livet da hun for ni år siden ble introdusert for samtaletilbudet til Damer i Byen.

– For meg var Bibelen bare en eventyrbok og Jesus ikke relevant. Men da en venninne oppfordret meg til å oppsøke en dame som både snakket med folk og ba for dem, var jeg så desperat at jeg tenkte at jeg ikke hadde noe å tape, sier Ribe

Hun slet med angst og depresjon, og hadde søkt etter åndelige svar i ulike alternative miljøer.

Løsningen fant hun i Jesus. Det hadde hun aldri trodd.

Fra skeptisk til salig

– Jeg fikk en sterk opplevelse av at Jesus møtte meg, sto foran meg og strøk meg over håret.

Ribe forteller om samtalen og bønnen hun hadde med en kvinne hos Damer i Byen.

– Jeg blir fremdeles rørt av å prate om det. Før var jeg muligens den største skeptikeren, men etter den erfaringen kunne jeg ikke tvile lenger.

Hun ble i etterkant invitert med i fellesskapet og storsamlingene. Som nyfrelst var det det perfekte stedet for henne å komme.

– Det ble en myk inngang til troen. Jeg kunne jo ikke mye om Bibelen og var veldig nysgjerrig i starten. Her følte jeg det var en lav terskel for sånne som meg.

I dag går Ribe i menighet, er med i bibelgruppe og deltar på bibelskole én gang i uka.

– Kristenlivet er ferskvare. Hvis du ikke får påfyll, kan man lett skli ut. Jo mer jeg søker ham, jo bedre føler jeg livet mitt blir.

Damer som strever

Ved inngangen til møtesalen i Q42 står Berit Iversen Drivdal og hilser vennlig på de som går inn for å få med seg møte-delen av kvelden. Alle som vil får en liten skål med oppskåret frukt og grønnsaker.

Det er Drivdal som er kvinnen bak Damer i Byen og hun forteller at hun har hatt utallige samtaler med andre damer som har kommet til henne med sin historie og bagasje.

– Samtalene blir en form for sjelesorg. Vi prøver å gå inn på det vi hører damene strever med og ber om at Jesus kommer inn og leger sårene deres, forteller Drivdal som var den Hege Ribe snakket med da hun ble frelst.

– Jeg synes nesten det er lettere å be for mennesker som ennå ikke har kommet til tro enn de som har vært kristne i alle år. De er veldig åpne og gudsmøtene blir ofte meget sterke, forteller hun.

Flere får opp øynene

Sammen med nestleder Line-Cecilie Ringvoll jobber Drivdal i en hundre prosent stilling i Damer i Byen.

Hun har sett virksomheten gå fra å være noe lite og perifert til i dag å innebære storsamlinger, sjelesorg og bibelgrupper for flere hundre kvinner, primært bosatt rundt Kristiansand.

Denne høsten har, til glede for Ringvoll og Drivdal, flere menigheter fra andre steder fattet interesse for Damer i Byen-konseptet. Allerede har Volda og Lyngdal fått i gang et arbeid.

– Det er gøy å se den utviklingen vi har hatt og den betydningen det har for folk. Vi mener at Damer i Byen virkelig er et godt verktøy for evangelisering og håper enda flere tar kontakt med oss for å starte noe hos seg.

– Hvorfor lykkes dere, tror du?

– Først og fremst er det Gud som virker gjennom oss. Vår jobb er å være hans armer og føtter. Faktum er at mange mennesker er søkende og i grunn bare venter på å bli invitert. Men der er kristne ikke alltid så gode.

– Er det så enkelt?

– Ja, selv ateistene jeg spør om å komme takker høflig nei. Vi må slutte å tenke at vi støter noen ved å invitere til våre fellesskap. Om ikke det er Damer i Byen, kan det være en bibelgruppe, korkveld eller andre samlinger man har utenom gudstjenesten, sier Drivdal.

Hun drømmer om at flere menigheter skal etablere lavterskelfellesskap både for kvinner og menn.

Lovsang, vitnesbyrd og sofaprat

Inne i storsalen fylles setene opp med et par hundre fremmøtte. Hege Ribe og Astri Brodersen setter seg ved siden av hverandre midt i salen.

Fra sceen lyder lovsang fra et husband og noen vitnesbyrd blir spilt av på den enorme storskjermen.

Deretter følger en sofaprat hvor Berit Drivedal intervjuer to damer som snakker rundt sin tro.

Alle begreper som kan virke kryptiske for ikke-kristne blir grundig forklart. Stemningen i salen er lun og folk følger engasjert med i samtalen.

Takknemlig

Ribe er full av takknemlighet for at hennes venninne oppfordret henne til å oppsøke Damer i Byen som ble starten på den reisen hun nå opplever.

Spesielt er hun imponert av drivkraften til Drivedal.

– Berit er unik. Hun er Guds armer og bein. Jeg tror ikke hun hviler før alle har møtt Jesus, smiler hun.

– Hvilket potensial ser du i Damer i Byen-konseptet også andre steder?

– Jeg kan bare snakke for meg selv, og for meg har å komme hit betydd enormt mye. Jeg tenker at det er mye lettere å invitere noen hit enn en søndagsgudstjeneste. Når du først har vært her, er ikke steget inn i en vanlig gudstjeneste så stort, sier hun.

Astri Brodersen nikker.

– Dette er en god inngangsport til troen. I et miljø med damer som virkelig ser og møter deg, så senker skuldrene seg med en gang. Så blir man jo flettet inn i en menighet senere, sier hun og legger til:

– Men det skulle jo vært noe for bare menn også. Jeg har truffet flere som er litt sjalu på oss, sier Brodersen.

Stillhet

Foruten et par musikere er det kun én mannlig bidragsyter på scenen denne kvelden. Sindre Rosseland Sørli fra Filadelfia Kristiansand er hanket inn for å holde en kort, men målrettet appell til damene i salen.

Fokuset ligger på nåde og Guds kjærlighet.

Mot slutten av talen blir alle bedt om å lukke øynene og de som ønsker å ta imot Jesus oppfordres til å løfte hendene. Salen blir helt stille et øyeblikk.

Bare Gud vet hvilke damer som tok det valget akkurat denne kvelden.