Pinsekommentar

ÅNDELIG LIV: Vi ville muligens brukt andre ord enn Barratt (i midten) i beskrivelsen av hvordan vi lar oss forlede til å velge alternative veier, men løsningen er den samme, skriver Øystein Gjerme.

Bli fylt av Ånden!

Erfaringer av Åndens fylde og liv er hovedveien til fornyelse.

Publisert Sist oppdatert

Jeg leser bredere enn bare Barratt, men jeg tar stadig oftere opp hans bøker etter at jeg fikk ansvar for å lede Pinsebevegelsens lederråd.

Som alle andre idé-bevegelser, er det tydeligst spor av selve beveggrunnen i de tidlige årene. Barratt skrev boken om den gripende åndsdåpsopplevelsen han hadde som 45-åring, og man kan ikke annet enn å bli berørt. Det er som om han skriver inn i vår tid, med en gjennomgangstone av «denne åndsdåp trenges nå!»

Et utdrag er treffende:

«Hvis vi kan klare oss uten ham, da må det være fordi det mål vi har satt oss, ikke er åndelig, og da forsøker vi ved hjelp av vår veltalenhet, våre kunnskaper, vår sosiale stilling, vår innflytelse i samfunnet, våre naturlige anlegg eller ved andre midler å nå fram – og vi når muligens fram.

Vi oppnår en viss popularitet, vi får vår lønn her, og vi oppnår det vi strevde etter. Men hvis det er Kristus som skal opphøyes, hvis det er hans interesser vi vil fremme, mer enn samfunns- og foreningsinteresser, da skjer det 'ikke ved makt og ikke ved kraft, men ved min Ånd, sier Herren, hærskarenes Gud' (Sak 4,6).»

ØYSTEIN GJERME: Leder for Pinsebevegelsen og hovedpastor i Salt.

Veien til fornyelse

Pinseteologien kan ikke skilles fra erfaringen av fylden av Den Hellige Ånd. Derfor sier vi at vår tradisjon først og fremst er en spiritualitet. Dette åndelige livet, personlig og i menigheten, må erfares i hver ny generasjon.

På denne siden av pandemien er det min overbevisning at det er her vi trenger å fokusere, forkynne og praktisere. Erfaringer av Åndens fylde og liv er hovedveien til fornyelse. Vi ville muligens brukt andre ord enn Barratt i beskrivelsen av hvordan vi lar oss forlede til å velge alternative veier, men løsningen er den samme. Vi trenger mer av Den Hellige Ånd.

Gave til oss

Jesus omtalte pinsefestens dag åtte ganger. Etter hans fysiske tjeneste skulle taktskiftet finne sted ved at Ånden skulle fylle alt Guds folk.

I vårt hjørne er vi i desperat behov for at Guds folk får en ny berøring og fornyelse.

«Det er det beste for dere at jeg går bort. For dersom jeg ikke går bort, kommer ikke Talsmannen til dere. Men går jeg bort, kan jeg sende ham til dere» (Joh 16,7).

«Og se, jeg sender over dere det som min Far har lovet. Men dere skal bli i byen til dere blir utrustet med kraft fra det høye» (Luk 24,49).

Apostelen Peter omtaler dette som «Den Hellige Ånds gave» og erklærer at det er oppfyllelsen av Joel sin profeti 800 år tidligere:

«I de siste dager skal det skje, sier Gud, at jeg øser ut min Ånd over alle mennesker. Deres sønner og døtre skal profetere, de unge skal se syn, og de gamle skal drømme drømmer (Apg 2,16–17).

Desperat behov

Tiden fra Barratt sin erfaring og fram til i dag kjennes som den moderne pinsevekkelsen. Anslagsvis 44 prosent av alle kristne i verden er berørt av denne voksende åndelige fornyelsen. Men, ikke alle steder i verden. I vårt hjørne er vi i desperat behov for at Guds folk får en ny berøring og fornyelse. Og vi trenger det nå.

Mulig det er en tilfeldighet med et litt humoristisk tilsnitt, at vårt behov i 2022 sammenfaller med Johannes 20,22 der det står: «og han pustet på dem og sa: 'Ta imot Den Hellige Ånd.'»

Powered by Labrador CMS