Bob Dylans kronglete trosreise

Dylans opprinnelige navn er Robert Allen Zimmerman. Han ble født i 1941 og vokste opp i en jødisk familie i Hibbing, Minnesota. Zimmerman-familien var aktive i den lokale synagogen.

Som 13-åring gjennomgikk han en bar mitsva, som regnes som jødedommens svar på konfirmasjon. I studietiden ved University of Minnesota ble han medlem av Sigma Alpha Mu, et jødisk brorskap.

Senere giftet han seg med Sara Noznisky Lownds, som også er jødisk, og oppdro fem barn i jødedommen.

Døpt som kristen.

På slutten av 1970-tallet ble Dylan og kona skilt. I kjølvannet av dette ble han svært deprimert, og i denne perioden ble han påvirket av flere av sine backup-sangere, som var kristne. Det endte med at den verdenskjente artisten og låtskriveren ble døpt i Stillehavet.

– Jesus la sin hånd på meg, det opplevdes helt fysisk, sa Dylan i 1980. Senere uttalte han:

– Jeg tror at hvert kne skal bøye seg en dag.

Mange i artistmiljøet han befant seg i på den tiden, forteller at han stadig prøvde å påvirke dem til å omvende seg til den kristne tro i løpet av den perioden.

Men mens mange beskrev Dylan som «født på nytt»-kristen i denne perioden, avviste Dylan selv det begrepet.

– Jeg har aldri sagt at jeg er født på nytt. Det er bare et mediebegrep. Men jeg har aldri vært en agnostiker. Jeg har alltid trodd på en større makt, at dette ikke er den virkelige verden og at det er en annen verden som kommer.

«Saved».

Uansett hvilken etikett Dylan foretrakk, resulterte denne perioden i to platealbum der tekstene er direkte og konkrete i forhold til evangeliet og hans kristne tro: Først «Slow Train Coming» (1979) og deretter «Saved» (1980), mens «Shot of love» 1981, var en blanding av kristne og sekulære sanger.

I løpet av hele denne perioden fortsatte imidlertid Dylan å gå i synagogen med barna sine. Og da han mottok Grammy Lifetime Achievement Award i 1991, omtalte han en berømt rabbiner i sin korte takketale.

Til tross for hans forvirrende reise for å finne sin trosidentitet, ser det ut til at Dylan stadig vendte tilbake til oppveksten i den jødiske tro.

Mystikk.

På 2000-tallet begynte Dylans tekster å reflektere mindre religion og heller mer en dragning mot mystikken. I «Ain't Tallinn ‘», det siste sporet på «Modern Times»-albumet, som han fikk Grammypris for i 2006, ser det ut til at Dylan reflekterer mer over hvor alle hans åndelige vandringer har ført ham:

Ain’t Tallinn’, just walkin’

Through this weary World of woe

Heart burnin’, still yearnin’

No one on Earth would Ever know

They Say prayer has The power to heal

So pray from The mother

In The human heart an Evil spirit can dwell

I am a-tryin’ to love my neighbor and do Good unto others

But oh, mother, things ain’t going Well»

Dagens Dylan er en religiøs hybrid. I 2012 spurte Rolling Stone-journalisten Mikal Gilmore Dylan om troen hans hadde endret seg.

– Det har den absolutt, dere lite troende, svarte den da 71 år gamle Dylan og siterte Jesu egne ord.

– Hvem kan uttale seg om hvorvidt jeg har noen tro eller hva slags tro jeg har? Jeg ser Guds hånd i alt. Hver person, sted og ting, enhver situasjon.

En søkende sjel.

«Du kan se hvorfor Dylan og religion er litt forvirrende», skrev journalist Tom Kershaw i en artikkel fra 2012 om Dylan og religion.

En lang rekke forskere har fulgt Dylans låtskriver-karriere. Det finnes dessuten flere ulike kurstilbud som tar for seg hele sang-kolleksjonen hans. Felles for dem alle er at de framhever det sterkt religiøse innslaget i alt hans arbeid.

Så sent som i 2006 gjenspeiler Dylan sin åndelige lengsel i utgivelsen «Thunder on The Mountain». Både hans tekster og musikk avslører at han gjennom hele livet har vært en rastløs, søkende sjel.

Motkultur

Når Bob Dylan nå har rundet 80 år, er det fortsatt vanskelig å sette en merkelapp på hans tro, og kanskje er den fortsatt i endring.

Det som er uomtvistelig fakta er at mannen har vært en av de mest framtredende og innflytelsesrike personlighetene innen populærmusikken gjennom mer enn 50 år.

Mange av Dylans mest kjente sanger er fra 1960-tallet da han ofte ble omtalt som «talsmann for en generasjon», og ble en ledende skikkelse i den voksende amerikanske motkulturen.

I de senere år har Dylan hatt en renessanse gjennom plater, memoarbok, dokumentarfilm av Martin Scorsese, og sin kontinuerlige konsertvirksomhet, som har bidratt til å befeste en enestående posisjon innen populærkulturen.

Nobels litteraturpris.

Pave Johannes Paul 2. bygde en gang en hel preken over Dylans klassiske sang «Blowin' in The Wind.»

En av de mest kjente jødiske sangene som noen gang er spilt inn i rockemusikkens historie er Bob Dylans «Neighborhood Bully», fra Dylans album fra 1983, «Infidels.»

Bob Dylan forandret populærmusikken på to viktige punkter: Han økte betydningen av sangteksten, og han gjorde det klart at en fin sangstemme og en effektiv rock'n' roll-stemme ikke nødvendigvis er det samme.

I tillegg til å være musiker, sanger og låtskriver, blir han også omtalt som poet og forfatter. For fem år siden ble han tildelt Nobels litteraturpris.