Britt (67) brukte et år i ørkenen på å spre Jesu budskapet til muslimer

Det er kveld i den muslimske ørkenlandsbyen Diseh i Jordan.

Norske Britt Kvaran Elli har tilbrakt hele dagen sammen med en beduinsk storfamilie i deres telt under et av sine besøk til Midtøsten.

Plutselig kjenner hun et så sterkt gudsnærvær at hun bare må gå ut og være helt alene.

Der, under en beksvart ørkenhimmel, med myriader av stjerner over seg, opplevde hun at Gud talte til henne:

«Vil du elske disse menneskene for meg?»

– I dette øyeblikket ble Guds kjærlighet lagt ned i meg til dette folket, sier Britt Kvaran Elli til Korsets Seier.

– Der og da ble beduinene «mitt» folk.

Britt Kvaran Elli har mange år bak seg som forkynner, pastor, forfatter og oversetter. Hun har blant annet skrevet bøkene «Jeg våget å leve» og «Trussel eller mulighet», om hvordan møte migrantstrømmen fra arabiske land.

Hun tilhører pinsemenigheten Salemkirken Lørenskog i Viken fylke.

Verken museinvasjon, flere elektriske branner i huset eller begrensningene av å leve alene som kvinne i en mannsdominert kultur, kunne skremme Britt Kvaran Elli fra å leie et hus i en beduinsk ørkenlandsby i 17 måneder, fra våren 2019 til høsten 2021. I

I løpet av denne perioden hadde hun noen opphold i Norge, blant annet i fire måneder under korona-pandemien.

Til våren reiser hun tilbake på besøk.

Peke på Jesus

– Mitt mandat var ikke å forandre kulturen deres, men å elske dem og peke på Jesus. At kallet opplevdes så tydelig, hjalp meg da hverdagen ble krevende innimellom, sier Elli til Korsets Seier i dag.

Hun innrømmer at det var dager da det eneste som holdt henne igjen fra å sette seg på første fly hjem igjen, var det hun hadde opplevd så tydelig som Guds tale til henne.

– Jeg har de siste 15 årene reist en del fordi jobben min som oversetter har gitt meg mulighet til det, mens mannen min er stedsbundet til Norge i arbeidet sitt.

Da hun tilbrakte en helg som turist i Wadi Rum-ørkenen i Sør-Jordan, ble det en spesiell kobling mellom henne og beduinfamilien som drev turistleiren.

Det var Zawaideh-stammen i Diseh som nærmest adopterte henne som familiemedlem. Diseh er den største av de fem landsbyene i området. Her bor det 3.000 beduiner, alle med samme etternavn.

Hun begynte å studere arabisk i Amman i to perioder på to måneder, og besøkte ofte landsbyen i sør. Etter det andre oppholdet for å lære seg språket, spurte Britt mannen sin hva han tenkte om at hun eventuelt bodde i denne landsbyen i ett år.

– Først svarte han at han ikke ville stå i veien for meg og det jeg ønsket å gjøre. Men det var ikke var ikke overbevisende nok for meg for å kunne ta et slikt valg, så jeg la prosjektet på hylla, forteller Elli.

Noen dager senere sa han imidlertid: «Kona mi, dette må du gjøre. Det er ikke så ofte folk i vår alder får noe de virkelig brenner for, så jeg synes du skal ri bølgen».

Bygde vennskap

Med ektemannens velsignelse leide hun et enkelt murhus i landsbyen Diseh. I løpet av denne perioden var hun hjemme i Norge på besøk noen ganger.

Hverdagen hennes i landsbyen besto av tre elementer: Vanlige arbeid som oversetter, opplæring i arabisk og besøk enten hjemme hos beduinfamilier eller at Elli inviterte hjem til seg.

– Gjennom kontaktene jeg allerede hadde etablert, ble jeg kjent med stadig flere og bygde vennskap. Jeg kunne gå på besøk til hvem som helst uten å bli invitert på forhånd. De tok alle varmt imot meg, forteller hun.

– Det gikk opp for meg at dette området var helt uberørt av evangeliet. Men i møte med dem oppdaget jeg stadig flere broer i deres kultur og religion som åpnet for samtaler om Jesus, sier Elli.

Tre broer til evangeliet

Britt Elli fokuserte spesielt på tre «broer» for å formidle evangeliet til den muslimske befolkningen under sitt teltmakeropphold i ørkenlandsbyene. Den første var vennskap. Hver gang hun tilbrakte tid i beduinenes hjem, kom temaet tro raskt på banen.

Den andre broen var Jesus-fortellinger.

– Det er ikke nødvendig å konfrontere dem med én gang om at Jesus er Guds sønn, at han ble korsfestet og sto opp fra de døde. Dette har de ikke noe forhold til. Men Jesus-fortellinger vekker nysgjerrigheten og blir en bro til å gi dem evangeliet.

For det tredje brukte Elli Koranen som en bro til evangeliet.

– I Koranen nevnes Jesus hele 187 ganger. Ut ifra det kunne jeg supplere med de bibelske Jesus-fortellingene, forteller hun.

Fant Jesus

I løpet av månedene hun tilbrakte med befolkningen var det to kvinner som tok imot Jesus. Mannen til den ene av dem var svært skeptisk i starten. Han hadde brent en Bibel som han hadde fått fra noen som var innom fra en helseklinikk i nord.

Da Elli skulle arrangere en kvinnesamling på Kvinnedagen 8. mars i fjor, fikk ikke kona hans lov til å gå. Da dro Elli på besøk til familien, fikk ham i tale og lyttet til det han var opptatt av, lokale omstendigheter som gjorde at han nølte med å la kona delta.

– Etter at jeg hadde lyttet til ham og han forsto at jeg var oppriktig interessert i dem, tok han telefonen sin og invitasjonen til kvinnedagsamlingen og meldte på kona si.

Under samlingen talte Elli om Hagar, arabernes stammor. Hun pekte på hvordan Gud så Hagar i ørkenen, svarte på bønnene hennes og ga henne løfter om sine etterkommere. Hun talte også om Jesu møte med kvinnen ved brønnen og hun som ble grepet i hor og skulle steines, med fokus på hvordan Jesus gjenopprettet æren til kvinnene og ga dem verdigheten tilbake. Det var også hilsener fra fire politikere som var invitert.

Mange damer var samlet til historiens første Kvinnedag-samling i det religiøst og kulturelt konservative muslimske beduinsamfunnet.

Kvinnen som hadde fått lov til å være med, fikk et personlig forhold til Jesus og ble ivrig i å hjelpe Elli å fortelle storfamilien hennes og venner om Jesus.

– Jeg fikk forklare evangeliet flere ganger for mannen hennes og hele familien, der han og de eldste barna stilte mange spørsmål, forteller Elli.

Jesus i Koranen

I slike samtaler snakket de blant annet sammen om at i Koranen står det at Jesus var født av en jomfru, at Jesus helbredet syke, vekket opp de døde og har makt til å tilgi synd. De tror også at Jesus dro opp til himmelen og skal komme ned igjen.

I samtalene utfordret Elli på at ikke noe av det samme kunne sies om Mohammed, og at det derfor må være noe spesielt med Jesus.

De siste ukene av det lange oppholdet i Jordan, reiste hun rundt og spurte om å få synge for dem hun besøkte, i forbindelse med at hun tok farvel.

– Jeg sang «His Eye is on The sparrow,», siden den sangen betyr så mye for meg og fordi den hadd berørt mange da jeg sang den på Kvinnesamlingen 8. mars. Den ble en sterk døråpner for Den hellige ånds nærvær og påfølgende samtaler om evangeliet i hjemmene rundt omkring, forteller Elli.

«Jeg forstår!»

Ved en slik anledning gråt en kvinne synlig under sangen. Etterpå delte Elli evangeliet med kvinnene i rommet. Plutselig utbryter kvinnen som gråt: «Jeg forstår! Jesus tok straffen vi skulle ha hatt!»

Søsteren hennes ble sint på henne, og ropte strengt at det var upassende («haram») å si det hun sa.

Men da babyen til søsteren satte noe i halsen i bilen på veien hjem etterpå, og ikke klarte å trekke pusten og ble blå i ansiktet, ble det høylytt panikk i baksetet.

– Jeg satt bak rattet men strakte hånden mot henne og ba for henne i Jesu navn. Barnet falt umiddelbart til ro, og sluttet å hoste. Det hørtes ikke en lyd fra kvinnene resten av turen, forteller Elli.

Neste gang Elli traff søsteren, var hun veldig spak.

– Jeg snakket med henne om Jesus og hun begynte å lese Bibelen etter det.

Britt Elli legger ikke skjul på at det hendte hun ble utfordret på kallet om å elske dette folket. Utfordringer med mus og branner var én ting. Å leve midt i en så konservativ kultur bød også på utfordringer.

– Jo lengre jeg var der, desto dypere fikk jeg innblikk i en totalt annerledes kultur enn jeg er vant til. Det var en krevende prosess.

Gråt av sinne

– På det tidspunktet var det blitt veldig vanskelig for meg å oppleve at noen av venninnene mine led under isolasjon og begrensning og måtte spørre mannen om tillatelse hver gang de skulle gjøre noe utenfor hjemmet.

Elli ble sint på ubalansen hun så mellom menn og kvinner.

– Jeg husker jeg gråt en hel dag av frustrasjon og sinne, forteller hun.

Hun følte seg lamslått i noen dager, og hadde ikke energi til å treffe noen.

– Det var da jeg måtte minne meg selv om at jeg ikke var der for å være belærende og forandre på kulturen deres, men for å elske dem, sier Elli.

– Guds kjærlighet gjelder også mennene. Og jeg forsto at de også var barn av sin kulturforståelse. Hun forsto at dette var kulturen blant beduinene og at hun ikke kunne leve blant dem som en som «tenkte norsk».

I september kom Elli hjem til Norge etter ett år blant beduinene.

Fotavtrykk i ørkenen

– På flyet hjem opplevde jeg en klar fornemmelse av at Jesus har satt et tydelig fotavtrykk i ørkenen som ikke har vært der før.

Framover planlegger hun å reise to ganger i året tilbake på besøk, for å beholde kontakten og jobbe videre for å gi folket evangeliet. Hun håper også at noen kunne ta opp tråden og bosette seg der over tid.

Selv var hun 66 år da hun reiste ut, og opplevde at hennes modne alder var en fordel med tanke på å bli respektert og lyttet til både av menn og kvinner.

– Det er ikke «stengt» blant muslimer, hvis du bare viser at du elsker dem, påpeker Elli.

Hun tror det hun har vært med på i Diseh bare er begynnelsen av noe mer Gud ønsker å gjøre i dette området.

– Jeg tror jeg har fått slått ned noen teltplugger for det Gud vil fortsette å gjøre der, sier Elli.

Samtidig er hun klar over at det er mye som står på spill for en muslim å forandre sin tro. Hun mener det er viktig å anerkjenne at de er Abrahams barn og at det er løfter knyttet til dem.

– De skal ikke måtte ta avstand fra kulturen, men heller bidra til den på en positiv måte ved å tilføre evangeliet, mener hun.

Nå er hun i full gang med å planlegge nok en kvinnesamling på Kvinnedagen den 8. mars 2022. Da er hun tilbake hos sitt elskede folk.

.