Buddhismens og hinduismens brutale bakside

I to uker har Dagen besøkt grenseområdene mellom India og Myanmar. To land som er henholdsvis dominert av hinduismen og buddhismen. Felles for begge land er at de huser store etniske og religiøse minoriteter.

Hvordan behandles disse minoritetene?

Ut ifra det vestlige hippie-bildet av de to østlige religionene skulle man tro eksemplarisk. Slik er det ikke.

Journalist Eivind Tveter har akkurat rapportert om den kristne minoriteten chin som holder til i Myanmar, nær grensen til India. Her skyter, dreper og brenner militærjuntaen ned landsbyer i stor skala.

Det er ikke første gang. I 2017 ble det primært muslimske Rohingya-folket utsatt for et brutalt folkemord. Minst 6.700 mennesker ble drept og over 700.000 flyktet til Bangladesh.

Religionshistoriker Iselin Frydenlund er ekspert på buddhismens samspill med politisk makt.

– Buddhismen brukes til å legitimere sentralmakten, mens minoritetene systematisk ekskluderes.

Hun tilføyer til religioner.no at det ville være utenkelig med en statsleder i Myanmar som ikke er buddhist.

– I den grad buddhistiske aktører støtter ekskludering av religiøse minoriteter i demokratiske prosesser, blir spørsmålet om buddhismen snarere styrker autoritære krefter enn å bidra til demokratiutvikling.

I det hindudominerte nabolandet India er ikke saken særlig mye bedre. Etter at hindunasjonalisten Narendra Modi fikk makten i 2019 har livet blitt tøffere for religiøse minoriteter, selv om Indias ambassadør benekter den økte volden til Dagen.

«Det er de kristne som provoserer,» har Modi flere gang svart på den økte volden. Det finns ingen tall på at indiske kristne har blitt mer voldelige, så det er uvisst hva Modi sikter til. Det man vet, er at hindunasjonalistene reagerer sterkt på at så mange kasteløse og lavkaster blir kristne.

Slike konvertitter samt ansvarlige for konverteringer blir ofte lovløse og fritt vilt.

Det melder blant annet Åpne Dører stadig vekk:

«Det dreier seg om alt fra fysisk vold mot pastorer og deres familier, drap av folk som forlater hinduismen og blir kristne, til ødeleggelse av de kristnes hjem og kirkebygninger. I tillegg nektes kristne adgang til landsbyens vannkilder, til markedene og arbeidsmuligheter. Noen ganger blir de fordrevet.»

Til Dagen reagerer den indiske misjonæren Benjamin Dupte sterkt på ambassadørens fremstilling.

– India er et gigantisk land med mange religioner. Men nå har vi en regjering som mener at hele landet skal følge hinduismen. Både kristne, muslimer og buddhister blir truet og forfulgt på en helt annen måte enn før, forteller Dupte.

I Vesten er det mange åndelig søkende mennesker som ser til østlig religion for å finne fred og harmoni. Den forestillingen står i sterk kontrast til landene der buddhismen eller hinduismen regjerer.

Jeg har ikke nevnt det verste eksemplet: Under borgerkrigen i Sri Lankas siste dager i 2009 ble titusener av tamilske flyktninger slaktet ned av singalesiske militære. Brutaliteten kunne til og med fått IS til å rødme. Krigføringen nøt betydelig støtte blant buddhistiske munker.

Fra de primært buddhistiske singaleserne var religion en betydelig del av bildet, rettet mot hinduer, men også kristne og muslimer.

Den siden kommer lite fram under den årlige alternativmessa på Lillestrøm.