Budet som brytes av Kirkemøtet, men følges av Frp

Denne tittelen måtte jeg lese en gang til: Når Therese Egebakken (24) går av talerstolen på Kirkemøtet, merker hun folk hviske og himle med øynene. Er dette Kirkemøtet, eller er det skolegården på ungdomsskolen?

– Før jeg ble valgt inn i kirkepolitikken trodde jeg det bare var ungdommer som var ufine mot dem de var uenige med, fortalte Egebakken til Dagen.

Hun mente derfor det var unødvendig da Thomas Raadin Iversen – som også var blant de åtte representantene under 30 år på Kirkemøtet – ivret for at Ungdommens kirkemøte (UKM) skulle jobbe for en bedre debattkultur i kirkepolitikken.

Kirkemøtet: – Jeg orket ikke delta på gudstjeneste med blasfemisk krusifiks

Men ganske raskt oppdaget hun ukulturen: Latterliggjøring, baksnakking og nedlatende oppførsel.

Det er rart å lese, fordi det er så åpenbart uetisk og ukristelig. Men også fordi det er dumt og ineffektivt.

Rødt-politiker og tidligere Klassekampen-journalist Mimir Kristjansson har flere ganger sagt at Frp-politikere er de hyggeligste folkene på Stortinget, for eksempel etter Kjendis-Farmen der han ble godt kjent med tidligere Frp-politiker Per Sandberg.

– Vi valgte selv å dele seng. Det var ikke produksjonen som ordnet det. Det var oss igjen til slutt. Så da ble det slik. Per og jeg er veldig ulike, men vi oppdaget fort at vi hadde mye til felles. Jeg liker Per. Han er en herlig type. Direkte i stilen og tøff i trynet, sa Kristjánsson til Rogalands Avis.

Det må være litt rart å medgi som politisk motstander.

Arbeiderpartiet skiller seg ut i den andre retningen, har Kristjansson tidligere slått fast.

Burde det ikke vært motsatt, all den tid Frp har klaget over media som venstrevridde og Carl I. Hagen som konstant kalte NRK for ARK?

Når Therese (24) går av talerstolen på Kirkemøtet, merker hun folk hviske og himle med øynene

Hadde det ikke vært naturlig for å Frp å gjengjelde med å være vrange mot pressen? Vel, ikke ifølge Kristjansson. Frp-politikere er ikke bare hyggelig, men også behjelpelige. De kjører journalister hjem, svarer raskt, tilbyr forfriskninger – selv om de også ofte har klaget over det de kaller skjev mediedekning. .

Likevel fortsetter de å «gå i motsatt ånd», som kristne liker å si. Denne strategien har vært bevisst, og den har fungert. Frp behandles langt bedre i dag enn de gjorde på 90-tallet.

Informasjonsleder i NLM, Espen Ottosen, har samme strategi; alltid hyggelig, svarer raskt og er på tilbudssiden. I dag er han fast spaltist i flere medier og brukes hyppig.

For oss selvrettferdige kan det føles rett å skjelle ut pressen eller latterliggjøre annerledes tenkende på Kirkemøtet– eller et hvilket som helst menighetsmøte. Da kan kjødet slippes løs i all sin prakt.

Men er det lurt? Og er det bibelsk? Å snu det andre kinnet vil kanskje føre til mye juling.

Samtidig skrev profeten Jesaja en gang at Herrens ord aldri vender tomhendt tilbake.

På sikt.