Meninger
David André Østby: «Det krever mot å si sannheten, men kanskje enda større mot å ta imot den»
Publisert
Sist oppdatert
For to uker siden sto jeg og speidet utover Stockholms frosne havnebasseng. Den samme havna som Vasaskipet seilte ut fra på sin jomfrutur 10. august 1628. Da skipet ble bygget, lå Sverige i krig med Polen. Kong Gustav 2 Adolf ville styrke Sveriges militære kontroll i Østersjøen, og Vasa skulle være selve flaggskipet for den svenske flåten.
Tusen eiketrær
Annonse
Skipet ble bygget og utsmykket etter alle kunstens regler. Tusen eiketrær ble hogd og brakt til Stockholm. Og skipet fikk proporsjoner som skulle gi de beste egenskapene i åpent hav.
Men Kongen ønsket at det skulle framstå enda mer avskrekkende på Sveriges fiender. Derfor beordret han et ekstra kanondekk, i tillegg til det ene dekket som skipet egentlig var konstruert for.
Kullseilte
Tester av skipet avslørte at det var ustabilt, og kongen ble rådet til å fordype kjølen for å kompensere for den økte vekten over vannflaten. Men han ville ikke høre. Krigen hadde allerede rast i flere år, og det hastet å få skuta på havet.
Hvem elsker deg høyt nok til å fortelle deg det du trenger å høre, framfor bare det du ønsker å høre?
Da Vasa seilte ut fra Stockholms havn den augustdagen i 1628, var kongen stolt. Seilere, offiserer og familiemedlemmer vinket stolt fra dekk. Men turen skulle ikke vare lenge. Da en mild bris tok tak i seilene, begynte skuta å krenge. Og etter bare 1.300 meter kullseilte det og sank. Det antas at opptil 50 mennesker omkom.
Utfordre sannheten
Det er så lett å være opptatt av det synlige framfor det usynlige i en verden mest opptatt av utseende, fasade og likes. Men hadde noen våget å utfordre svenskekongen på sannheten, hadde antakelig Vasa nådd Østersjøen den dagen.
Hvem elsker deg høyt nok til å fortelle deg det du trenger å høre, framfor bare det du ønsker å høre? Det krever mot å si sannheten, men kanskje enda større mot å ta imot den.
Annonse
I dag befinner Vasaskipet seg på museum, ikke langt fra stedet det ble bygget. Det er noe vemodig over det, for båter er bygget for havet og ikke museer.
La oss leve liv som stikker dypt nok til å tåle livets vindkast. Og la oss gi mennesker tillatelse til å snakke inn i livene våre når det blir ustabilt. For akkurat som båter, bygges det kristne livet fra kjølen og opp.
