De kalles barnemordere og nazister. Ikke alle liker det Kristin (22) og Therese (26) gjør

– Jeg føler meg ofte alene, men nettopp derfor er det så viktig at jeg sier det jeg mener, sier bystyrerepresentant og politisk nestleder i Stavanger Frp, Kristin Lode (22).

Hun tar imot Dagen og bystyrekollega Therese Egebakken (26) fra KrF, hjemme i Stavanger sentrum.

Fra stuevinduet har Lode utsikt til den jødiske klesbutikken, By Rabinowitz.

– Jeg følger med på dem. Hver dag, sier Lode.

– Jeg vet de er redde nå.

Hun kjenner den kvinnelige innehaveren av butikken. Barna hennes gjør alt de kan for å skjule sin jødiske identitet nå, forteller hun.

Det uroer Egebakken og Lode.

– Skikkelig bekymret

Det politiske flertallet i Stavanger består av Høyre, Venstre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pensjonistpartiet.

I flertallspartiene er det som regel kun Lode og Egebakken som løfter problemstillinger knyttet til jøder og Israel.

– Og av og til er det bare meg, presiserer Lode og legger til:

– Så har du hele bataljonen fra mindretallet som formulerer innlegg mot meg.

Egebakken har også engasjert seg for jødenes sikkerhet i hjembyen.

Hun løftet tematikken i bystyret 27. mai.

Ordføreren svarte blant annet at hun i november i fjor inviterte ulike trossamfunn til et møte i forbindelse med situasjonen mellom Israel og Gaza.

Ingen av Stavangers rundt 40 jøder svarte.

– Jeg er skikkelig bekymret, sier Egebakken og utdyper:

– Når ordføreren ikke kommer i kontakt med en eneste jøde, viser det at bekymringen for sikkerheten deres er reell. De opplever ikke at det er trygt for dem å være her.

– Ber om hjelp, møter taushet

I en Facebook-post ba Kristin Lode Stavanger-jødene om å ta kontakt med henne.

Da kom responsen.

Ingen fortalte om trusselsituasjoner, men takket henne for å ta opp tematikken. En jødisk kvinne forteller at hun har bedt Rødt og SV komme med en uttalelse om jøder i Stavanger, uten å få svar.

«Og ekstra ille for de partiene, fordi det er de jeg har pleid å stemme på. De har mistet flere velgere for å si det sånn», skriver kvinnen.

Ifølge Kristin Lode er ikke kvinnen alene om ikke å ha fått svar på en slik henvendelse.

Hun mener tausheten er farlig.

– Det er de som er stille og ikke gjør noe ting, som tillater at jøders sikkerhet trues.

– Det er derfor jeg hver eneste gang går opp og sier noe, for jeg vet at det er ingen andre som gjør det, heller ikke av de som er enige med meg.

– 20 til 30 hatmeldinger daglig

Davidsstjernen henger alltid om halsen til Frp-politikeren.

Den avslører hvor sympatiene hennes ligger.

Det hender hun blir stoppet på gata av folk som kritiserer det hun sier i bystyret. Verst er kommentarene i sosiale medier.

– Det er «wild», sier hun.

– Jeg får sikkert 20 til 30 meldinger til dagen der folk kaller meg ting som dumskalle, terrorist og barnemorder.

– Jeg også ble nettopp kalt for barnemorder på TikTok, sier Egebakken.

Den ubehagelige meldingen fikk KrF-politikeren til å reflektere over hvilke reaksjoner en jøde ville fått, når hun som politiker kan få «barnemorder» slengt etter seg, bare fordi hun forsvarer jøders sikkerhet.

– Jeg tror vi kan gange de reaksjonene med ti, sier Egebakken.

Ville egentlig ikke snakke om Israel

For Egebakken, som har flere år bak seg i kirkepolitikken, er ikke dette den tøffeste debatten hun har stått i.

Kristin Lode, som har bakgrunn fra kommunestyret i Hå, har derimot blitt overrasket over debattkulturen i Stavanger bystyre.

De to forteller at på et av de første bystyremøtene denne høsten måtte de trå over lik-dukker som palestinavenner hadde plassert utenfor dørene til rådhuset. Inne i møtesalen veivet demonstranter med palestinaflagg, ropte slagord og løftet plakater med raketter mot Israel.

– Så skulle vi sitte der i benkene og holde innlegg mot boikott. Det var ekkelt, sier Egebakken.

Som nyvalgt bystyrerepresentant hadde Lode tenkt å holde seg langt unna spørsmål om Israel og Palestina

Hun mener den debatten hører hjemme i utenrikskomiteen på Stortinget, ikke i lokalpolitikken.

Anklager mot Israel i to interpellasjoner, 29. november i fjor, fikk henne til å snu.

– Jeg tenkte at hvis ingen sier imot nå, kommer alle til å tro at hele Stavanger bystyre er sykt imot Israel. Jeg ville vise at de som står på Israels side i konflikten har noen som støtter dem, sier Lode.

Siden har det gått slag i slag.

Kutter ut følelser

Nylig skrev Dagen om responsen, da Lode konfronterte ordføreren om steinkasting mot MIFFs demonstranter 14. mai.

Ordførar vil ta opp steinkasting mot MIFF med politileiinga

22. april fikk hun bystyret med seg på å avvise et forslag om handelsboikott av Israel.

Som jusstudent hentet Lode sin argumentasjon fra norske forpliktelser, EU-lovgivning og EØS-lovgivningen om frihandel og ulovlig diskriminering.

– Jeg vet ikke om det er på grunn av meg, men da var det rekordfå som stemte for boikott. Hvis det jeg sa kan ha bidratt til å forhindre en ulovlig boikott, er det kanskje noe jeg er mest stolt over å ha utrettet til nå, sier hun.

I Israel-Palestina-debatten er Lodes erfaring at det er lettere å vinne fram med fakta, enn følelser.

22-åringen pløyer seg derfor gjennom det meste av israelske medier, FN-rapporter og rettsrapporter for å forberede det hun sier fra talerstolen.

– Jeg tror jeg kan bruke opptil fem timer daglig. Jeg forsvinner helt ned i hullet, medgir hun.

Mistet venner

Therese Egebakken holder seg unna de utenrikspolitiske diskusjonene. Hovedfokuset hennes har vært på de jødiske Stavanger-borgernes sikkerhet. Hun har også argumentert mot Israel-boikott.

– Når jeg uttaler meg i disse sakene blir jeg tillagt så sykt mye mer enn det jeg sier.

I sosiale medier betyr også det du ikke sier noe, har 25-åringen erfart.

Egebakken har blitt beskyldt for å støtte folkemord, fordi hun ikke har delt innhold fra Gaza. Muslimske venner har brutt kontakten med henne.

Tilbakemeldingene gjør inntrykk.

– Først syntes jeg det var litt trist at noen kunne konkludere med at jeg støtter folkemord, men så begynte jeg å tenke at kanskje jeg skulle dele litt mer fra Gaza for å vise balanse, eller ikke balanse, men vise at jeg ikke er likegyldig.

27. mai angrep Israel et Hamas-mål ved en flyktningleir i Rafah. Angrepet førte også til at det startet en brann i selve flyktningleiren, og flere titalls palestinere ble drept.

– Du kommer ikke fra at det er sykt alvorlig. Kvinner og barn, de ble brent, levende. Israel har et ansvar for å forhindre det, sier hun.

Lode lener seg fremover i stolen og gjør seg klar til å svare.

– Israelske myndigheter har brukt mange millioner av egne skattekroner på lage trygge områder for den palestinske sivilbefokningen. Det er mer enn du kan si om Hamas, sier hun.

– Men så var det ikke trygt likevel, innvender Egebakken.

– Ja, men det er på grunn av eksterne faktorer, som at Hamas har lagret artilleri rundt flyktningleiren. Det er rapporter, og det er satellittbilder som dokumenterer dette. Jeg har sett det selv, svarer Lode.

Egebakken lar seg ikke overbevise.

– Det er jo en informasjonskrig. Det er ikke lett å skille mellom hva som er ekte og ikke, sier hun.

De to ikke-sosialistiske bystyrerepresentantene blir ikke enige.

Tvert imot.

– Hvor går grensen for Israel-støtte?

– Jeg kritiserer staten Israel på samme måte som jeg kritiserer Norge, Tyskland, England – whatever. Og i denne aktuelle debatten prøver jeg å lese alt, som jeg setter meg inn i, også fra palestinsk perspektiv, sier Lode og kommer til poenget:

– Hvis noe skjer i Israel, som bryter med demokrati, liberalisme og frihet vil jeg kommentere det.

Therese Egebakken smiler.

– Det blir spennende å se hvordan dette blir.

– Hatmeldingene viser at stemmen vår trengs

De to unge kvinnelige politikerne er ikke ferdige med å snakke om Israel og norske jøder.

– Hvilket samfunn og hvilken sannhet får vi, hvis bare det ene perspektivet høres, sier Egebakken.

Lode nikker.

De to er på linje igjen.

– Jo mer negativitet jeg opplever, jo mer motivert blir jeg, for jeg ser at destruktive holdninger er et reelt problem, sier hun.

– Negativiteten ikke bare er rettet mot meg, men mot alle dem jeg taler saken for, så jo mer drit som kommer, jo mer finner jeg at det er viktig å si det jeg mener.

Kristin Lode understreker at hun får mest positive tilbakemeldinger og viser fram noen eksempler.

En melding er fra en politisk motstander, en annen fra en ung jærbu og en tredje fra en av Stavangers jøder:

«Hei Kristin! Jeg så din post, eller rettere sagt. Fikk den tilsendt den av noen. Jeg er en av disse jødene, som du nevner, som her i Stavanger. Takk for din stemme! den betyr mye».