Meninger
«De var i arenaen for å dø, og de ga livene sine på grunn av troen»
Et gjensyn med Colosseum ble sterkt og andektig for både elever og lærere.
Igjen kunne kreativlinjen på Hedmarktoppen reise til Roma og nyte den evige staden.
Deilig og varme dager borte fra isvind og snø i lufta her hjemme.
Annonse
Man kan gå seg helt bort i Romas gater, og bare nyte gløden og patinaen fra mange hundre år, til og med flere tusen år tilbake i tid. Overalt er det historie.
Denne gangen var det ikke alle kunstverkene og det vakre som gjorde størst inntrykk, men historien om våre trossøsken som betalte med livene sine, for troen på Jesus. Ikke bare Paulus og Peter, men veldig mange andre.
55.000 tilskuere
Jeg besøkte Colosseum atter en gang, og delte historie og kunnskap om denne massive bygningen fra år 72 til klassen. Bygget ble satt opp som en gave til folket, fra Neros etterfølger Vespasian, for å distansere seg fra sin grusomme og forhatte forgjenger.
Kamparenaen, som hadde plass til 55.000 tilskuere, fikk dette som sin underholdningsplass. 80 inn- og utganger, store seilduker styrt av seilmenn, som tak for å skygge for solen.
Her ble det utført kamper mellom dyr og mennesker i alle former.
Forfulgte kristne
Blant alle fanger, gladiatorer og kriminelle, havnet også en del kristne, som var blitt en trussel mot keiseren i det romerske riket. Nero beskyldte dem for bybrannen i år 64, og konsekvensene var ille, de ble forfulgt på det mest grusomme.
Annonse
Å stå på denne plassen ble sterkt og andektig. Elevene kjente det. Jeg kjente det.
Disse nevnte menneskene var i arenaen for å dø, og de ga livene sine på grunn av troen sin.
De hadde fått et møte med en levende Gud, som hadde gitt dem verdi, håp og mening, noe som på den tiden var helt utenkelig. Og aller størst tror jeg de opplevde kjærligheten som ubetinget og grenseløs; og for den kunne de gi livet sitt.
