Meninger
Den potensielle x-faktoren?
Tiden er moden for at vi kristne blir mer kjent for hva vi gjør enn hva vi mener.
Fra de første kristne av har troen vist seg i handlinger. «De holdt seg trofast til apostlenes lære og fellesskapet, til brødsbrytelsen og bønnene. Hver og en ble grepet av ærefrykt, og mange under og tegn ble gjort av apostlene. Alle de troende holdt sammen og hadde alt felles», står det om dem.
Kirken har hatt mange sesonger i etterkant av denne, preget av både lovlighet og nåderevolusjon. I dag tror jeg tiden er overmoden for at vi kristne blir mer kjent for hva vi gjør enn hva vi mener.
Edin Løvås sa allerede på 50-tallet: «Det må skje en tyngdeforskyvning fra prekestolen til det personlige og gruppearbeidet.» Vi har hørt nok taler, sett nok digitale gudstjenester, bidratt til knallharde kommentarfelt. Nå må vi bli et «praxisfellesskap».
Jesu utfordringer
Stian Kilde Aarebrot har i sin eminente bok «Gjøre. Høre» børstet støv av den gamle kristne tradisjonen «Operatio divina» og gir oss helt konkrete verktøy for å la Jesu utfordringer besvares gjennom konkrete handlinger i vår tid.
Skulle jeg finne ut hvor skatten min egentlig ligger og dermed hvor hjertet mitt trekkes mot?
«Samle dere ikke skatter på jorden, samle dere skatter i himmelen», utfordrer Jesus. Og i stedet for å bare nikke anerkjennende, skulle vi sammen med en liten gjeng lest, bedt og funnet ut et konkret gjensvar til Jesu utfordring. Rydde i boden? Gi vekk noe som er verdifullt for meg? Gi en raus gave til misjon? Finne ut hvor skatten min egentlig ligger og dermed hvor hjertet mitt trekkes mot?
Samdisiplin
Kilde Aarebrot lanserer begrepet «samdisiplin» i kontrast til den noe ustabile selvdisiplinen. Tenk om vi i etterkant av nok en glitrende preken, var et mindre fellesskap som sammen stiller oss spørsmålet: «Så, hva skjer nå?» og over tid øve oss i å være Ordets gjørere, ikke bare hørere?
Som forkynnere har vi overdreven tro på effekten av våre taler, mens forskning viser at så mye som halvparten av talen er glemt før søndagen er over. Troen kommer av forkynnelsen, mens øvelse gjør mester.
Derfor tror jeg vi må tilbake til de tidlige kristnes praktiske tilnærming til troen; det vil kanskje koste, og muligens svi – men som Guds folk i Norge i dag, er vi på overtid i å la «vårt lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerningene dere gjør og prise deres Far i himmelen» (Matt 5,16).