Leserinnlegg

BOLSONARO: Brasils president Jair Bolsonaro avbildet under et valgkamparrangement 24. september.

Den problematiske støtten til Bolsonaro fra Brasils pinsevenner

Publisert Sist oppdatert

Utgavesjef i Korsets Seier Karl Andreas Jahr og Brasil-ekspert Torkjell Leira har hatt en interessant debatt i Dagens spalter i det siste. Jahr viser til at Brasil-eksperten peker på tre grupper som forsårsaket Bolsonaros valgseier i 2018: «godseierne, våpenlobbyen og selvfølgelig evangeliske kristne.»

Jahr fortsetter: «Denne onde lederen støttes selvfølgelig av tre grupper vi ikke skal like.» Utgavesjefen i Korsets seier skriver som om det er en selvfølgelighet at vi ikke skal like evangeliske kristne.

Man kan forstå Jahr skepsis mot ensidige fremstillinger av evangeliske kristne i Brasil som er egnet til å skape fordommer mot denne religiøse gruppen i en norsk kontekst hvor forståelsen for karismatisk kristendom kan være ganske begrenset blant nordmenn som er fremmede for karismatikkens ekspressive uttryksformer.

Når en ekspert som Leira i tillegg slår denne gruppen i hartkorn med Bolsonaros høyreradikale populisme, så kan man forstå at assosiasjonen er egnet til å forsterke negative stereotypier om karismatiske kristne. Karismatiske protestanter i Brasil, hvorav de fleste tilhørere pinsebevegelsen, er da heller ikke én gruppe med ett sett av politiske meninger. Brasiliansk pinsebevegelse er tvert imot mangfoldig og kompleks.

Men Leira har jo helt rett i at et overveldende flertall av dem stemte på den kontroversielle presidentkandidaten Jair Bolsonaro i 2018. Derfor blir Jahr skarpe anklage om at Leira «demoniserer» denne velgergruppen av evangeliske kristne urimelig, på grensen til uredelig.

LØLAND: Ole Jakob Løland er førsteamanuensis i religion ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Dette er ikke Leiras «fjerndiagnose», som Jahr påstår. Dette er jo tallenes tale – basert på brasilianernes egne undersøkelser og egen forskning.

Leira har jo helt rett i at et overveldende flertall av dem stemte på den kontroversielle presidentkandidaten Jair Bolsonaro i 2018.

I det hele tegner jo Leira det samme bildet av brasiliansk politikk som brasilianske forskere gjør – og de sitter definitivt ikke med «skandinaviske briller» som Jahr anklager Leira for å ha.

Jeg vil også hevde at brillene til Leira er mer brasilianske enn de fleste andre nordmenn. Med andre ord, Leira viser gjennom det han skriver også evnen til å se det brasilianske innenfra.

Jahr har gode poenger når han viser til at den viktigste beveggrunnen for at evangeliske velgere i USA stemte på Trump var antipati og forakt for Hillary Clinton. Han har også rett i at en lignende dynamikk var viktig for Bolsonaros valgseier.

Men det tar ikke bort alvoret i Leiras bok «Kunsten å drepe et demokrati»: Evangeliske velgere i Brasil bragte en president til makten som på lignende vis som Trump har utgjort den største trusselen mot demokratiene i disse landene. Det bør påkalle kristen selvransakelse og ikke lettvinne anklager mot en forfatter som Torkjell Leira.

Tvert imot fortjener Leira ros for å øse av sin brede kunnskap om det brasilianske samfunnet for å sette fokus på et så viktig spørsmål som demokratiets overlevelse i et land som tidligere har vært styrt av et illegitimt militærregime.

Det var også først da Brasil ble et demokrati at evangeliske kristne ble tatt på alvor og lyttet til i politikken. Pinsekristendommens dramatiske vekst i Brasil har vært avhengig av demokratiets frie spillerom og særlig muligheten for å bruke åpne medier som radio, TV og nå internett.

Leira er ingen objektiv observatør. Han skriver engasjert og godt. Det skinner igjennom at han er opptatt av at Brasils demokrati skal bestå. Det er en normativ verdi.

Man får også inntrykk av at han er motstander av Brasils restriktive abortlovgivning, som har en bred støtte i befolkningen, særlig blant evangeliske kristne. På samme måte gir Jahr inntrykk av å ikke være for en liberal abortlovgivning. Og jeg tror neppe Leira og Jahr ville blitt enige i abortspørsmålet om det hadde møttes til debatt.

Men én ting er hvordan vi mener et land bør styres – en annen ting er å forklare hva som har skjedd i det samme landet. Og ingen kommer unna det faktumet at nær 70 prosent av spurte evangeliske kristne støttet Bolsonaro i 2018-valget og dermed bragte en vandrende demokratisk trussel til presidentstolen i Latin-Amerikas største og viktigste land.

Det må de stå til ansvar for, ikke minst fordi Bolsonaros håndtering av Covid-19-pandemien trolig har kostet mange mennesker livet. Og i Bibelen står det vitterlig at «Du skal ikke drepe». Bolsonaros politikk har i realiteten drept mange. Det bør kalle til anger.

Mange evangeliske kristne i Brasil angrer i dag på at de støttet Bolsonaro. Derfor kommer de i år heller til å stemme på venstrekandidaten Lula.

På den måten kan Brasils pinsevenner bli tungen på vektskålen i et valg hvor mye av Brasils fremtid står på spill. De som idag vil forstå Brasil er derfor også nødt til å forstå de brasilianske pinsevennenes tro.

Powered by Labrador CMS