Meninger
HJELPER MANGE: Fra Evangeliesenterets kontaktsenter i Oslo.
Herman Frantzen
Den usynlige frivilligheten
«Håper det smaker. Gud velsigne deg», sa jeg. «Må Gud velsigne deg også», snøvlet han tilbake. «Og takk for at dere finnes – og at dere bryr dere».
Det var sist mandag, og som vanlig var jeg sammen med en gruppe fra menigheten vår som skulle hjelpe til på Evangeliesenterets kontaktsenter i Oslo. Denne kvelden leverte vi ut 300 rause matposer og serverte omtrent like mange porsjoner middag til byens fattigste og mest utslåtte.
Den doble velsignelsen
«Det er større å gi enn å få», sa Jesus, og barmhjertighet er faktisk en dobbel velsignelse: De fattigste trenger oss, og vi trenger dem. Selv om jeg er ansatt i Åpne Dører og til daglig jobber med kristne som lider for sin tro, blir det mange timer bak skjerm og i telefonen. Derfor trenger jeg de direkte møtene, påminnelsen om at vi er Jesu hender og føtter, vissheten om at jeg er en del av Hans folk som ‘med iver gjør gode gjerninger’. Jeg trenger dem like mye som de trenger meg.
