Denne gjengen er dei einaste gutane blant 70 jenter i Noregs største Soul Teens-kor: – Det er magisk

«Kom igjen, fram med sexy voicen nå», seier korleiar Bjarte Svanes Pedersen til dei seks gutane kjellaren i Frøyland Orstad kyrkje på Jæren.

Dei lar seg ikkje be to gonger.

Lure smil brer seg, ryggar rettar seg og stemmar blir lagt ned eit hakk.

“We are the light, we are the light, we are the light”, syng korgutane behageleg og dempa, men likevel klart og tydeleg.

Bak keyboardet nikkar korleiaren anerkjennande. Gutane ser på kvarandre og glisar.

– Kall det bare guttastemning, seier Lukas Vågen (16) om samholdet som har oppstått blant korgutane i West Soul Teens.

Populært blant jenter

West Soul Teens er eit kor for tenåringar i heile Rogaland, frå

Haugesund i nord til

Moi i sør. Etter bare tre øvinger er dei allereie blitt

over 75 medlemmar, og er med det Noregs desidert største Soul Teens-kor.

I barnekor-rørsla, Soul Children, som West Soul Teens er ein del av, kjem 50 prosent av alle kora frå Rogaland. Men suksessoppskrifta ligg ikkje i geografi, ifølge initiativtakar og korleiar Hilde Svela.

– Vi byrja jo veldig brått med korhelg etter første øving. Så har vi sunge på det store tverrkyrkjelege arrangementet, Sisterhood, som òg var ein stor suksess. Eg trur dette gjorde at fleire ville kome på øvingar og sjekke ut koret, seier ho.

På øvingane legg Svela vekt på at ungdommane skal kjenne at dei er velkomne, forplikta og får påverke det som skjer.

– Alle som kjem skal kjenne seg sett, understrekar ho.

Vanskeleg å rekruttere gutar

For unge gutar som syng i kor skal det godt gjerast å ikkje bli lagt merke til. Dei er nemleg ikkje mange.

I Norsk korforbund (NKF) finst det i overkant av 1.000 medlemskor og 30.000 kormedlemmar. Ein stor del av desse er kvinner i aldersgruppa 40 – 70 år, ifølge NKF sin årsrapport for 2022.

Gutane kom ikkje av seg sjølv til West Soul Teens heller.

Svela kontakta gutar ho kjende som likte å synge. Dei takka ja, tok med seg kompisar og møtte opp.

I dag er 15 av dei 75 kormedlemmane gutar, då er teknikarar medrekna.

– Det er vanskeleg å få med gutar lokalt i kora, som har flest jenter. Derfor er det heilt fantastisk å få med gutane i dette store koret. Lokalt er dei kanskje bare aleine eller to til tre i sitt kor, seier Svela.

– Får frysningar

Det nærmar seg pause for dei unge koristane. I foajeen ventar iskrem og jenter, men nede i studio står står korgutane framleis som tende lys og syng av full hals.

Pause har dei ikkje tid til ennå.

– Vent litt, vi skal bare synge ferdig, seier ein av dei når Dagens utsende kjem for å minne om intervjuavtalen.

Fem minutt inn i pausen klarer dei å rive seg laus.

– Korleis er det å kome på koret etter å ha hatt en dårlig dag?

– Aååh, svarer gutane i kor.

– Det blir livsgnist. Du får smilet tilbake, og det sluttar ikkje før du er ferdig med sangen, seier Lukas Vågen.

– Ja, den kjensla er «grævla goe», legg Estin Nisja Lundeby til.

– Kan de skildre kjensla av å synge i kor når alle stemmane kjem saman, tekst og melodi sit og alt klaffar?

– Det et er magisk. Du får frysningar. Blir sinnssjukt gira. Då tar det tid å slutte å smile, seier Markus Kimon Løvik.

Har forskinga på si side

Korentusiastane har forskinga på si side.

I ei studie publisert i tidsskriftet Psychology of Music i 2013 undersøkte forskarane korleis deltaking i eit kor påverka livskvaliteten til medlemmane. Det viste seg at dei som song i kor opplevde ei auke i kjensla av lukke og færre symptom på depresjon og angst.

Inviterer til tre dagers gospel-fest i Oslo: – Vil vise hvor godt det er for folk å synge i kor

Også kroppen får det betre av å synge i kor.

Å synge i kor kan nemleg redusere nivået av stresshormonet kortisol i kroppen, og dermed bidra til betre helse, ifølge ei studie publisert i tidsskriftet Frontiers in Psychology i 2015.

Svenske forskarar har også funne at kor synkroniserer pusten og hjarterytmen til kordeltakarne, ifølge forskning.no.

– Kor-comeback i kristen-Noreg

Eirik Kaasa er musikkonsulent i Normisjons barne- og ungdomsorganisasjon, Acta, og kjenner godt til korforskinga.

Han trur på ein renessanse for sjangaren i kristen-Noreg.

Her mottar Soul Children kunstnerpris fra Oslo-ordføreren

– I ei tid der det handler meir om individet enn gruppa, ser vi at mange gjenoppdagar gleda av å synge saman i store kor, særleg etter pandemien, seier Kaasa til Dagen.

Grunnen er, ifølge Kaasa, at store kor kan romme eit større mangfold enn til dømes lovsangsband.

– For den som treng rampelyset vil stort eit stort kor kunne gi rom for å uttrykke seg på scenen. Samtidig kan den som ønsker anonymitet gli meir inn i mengden i eit kor enn i eit lovsangsteam, påpeiker han.

Vil få med fleire gutar

I West Soul Teens kan korgutane stadfeste at dei møter mange ulike typar personlegheiter.

– I kor passar alle saman, seier Benjamin Gjøtterud.

– Ønsker de fleire gutar med i West Soul Teens eller vil de helst ha jentene for dykk sjølv?

– Både og, seier gutane og ler, før dei legg til:

– Vi vil ha fleire gutar. Det er bare å kome for alle som vil.

Så er ispausen over. Altane, sopranane og gutane samlar seg på scenen igjen. Nå blir det øving til sanginnspeling i juni og påfølgande release-konsert på den kristne Jærgårds-festivalen 19. august.