Det er ikke kirken, men Tore Renberg som er rammet av «seksuell panikk»

– Jeg vil ikke kunne sette beina mine der, skriver forfatter Tore Renberg i et langt og hissig Facebook-innlegg.

Hvor er det han ikke vil sette beina sine? I Stavanger domkirke.

I forbindelse med 900-årsjubileet til Stavanger skulle Renberg, sammen med komponist Anders Brunvær Hauge og Gaute Aadnesen, framføre et musikkverk. Prosjektet har, ifølge Stavanger Aftenblad, fått 2,45 millioner kroner i støtte og skulle framføres i Domkirken neste høst.

Nå er planen endret. Premieren flyttes til Stavanger konserthus.

De skyldige er fem bispedømmeråds-medlemmer i Stavanger bispedømme som henges ut på Renbergs facebookside med navn og bilde. Heller enn saklig uenighet og drøftelser tyr altså Renberg til personangrep og utdeling av skam.

Hva har disse bisperådsmedlemmene gjort?

Jo, de mener man fortsatt skal kunne spørre personer som søker om prestejobb om samlivsform. Dette er vanlig praksis i de fleste kirkesamfunn. I Den norske kirke har det blitt mindre vanlig de senere årene, noe som gjør dem til et unntak blant kirkesamfunn.

Selvfølgelig møter han applaus fra kulturlivet. Ekkokamrene jubler og berømmer hans mot. «Tiden var inne for å bruke stemmen», svarer Renberg en av sine utallige hyllester på egen facebookside.

Snakk om å slå opp vidåpne dører. Den kritikken hører kirken om og om igjen.

Apropos det. I sin lange utblåsning på Facebook gjentar Renberg som et hovedpoeng at kirken er rammet av «seksuell panikk» eller «seksuell nervøsitet» eller «sedelighetsmani».

For å forklare dette lager han en hjemmesnekret versjon av kirkehistorien, der Luther visstnok importerte homofrykt fra katolisismen, og slik ble protestanter opptatt av denne «grusomme» tanken om forpliktende kjærlighet mellom mann og kvinne.

Sokneprest: – En boikott av Domkirken vil ramme Renbergs meningsfeller

«Følgene denne tradisjonen fikk? Hekseforfølgelsene, spedbarnsdraps-epidemien, jakten på utroskap, sex før ekteskapet – og så videre. Det handlet ikke om kjetteri eller ondskap», skriver Renberg.

Selv har jeg vært rimelig kirkeaktiv i mesteparten av mitt voksne liv. Jeg kan ikke si at tematikken sex, kjønn og kropp var overveldende.

Når derimot offentlighetens søkelys skinner mot kirken, så er det mye seksualitet.

Eller sagt på en annen måte: Samfunnet er hyperfokusert og provosert over kirkens tradisjonelle syn på seksualitet.

På meg viser dette at samfunnet er i bevegelse og utvikling. Kirken vil helt naturlig stå mer stille eller bevege seg saktere, fordi de opplever seg mer bundet til en grunntekst.

Psykiske problemer som følge av vonde krefter

Jeg tror det er to grunner til at Renberg er sint på kirken: 1) Seksualitet og seksuell frigjøring settes høyt i dette samfunnet. 2) Forskjellen på verden og Kirke-Norge blir større og større.

Med andre ord: Det er ikke kirken som er spesielt opptatt av sex. Det er Tore Renberg, og resten av Vesten.

Det er dette som gjør protesten til forfatteren så rar. Han må da vite at kirken har noen synspunkter som skiller seg fra verden. Jeg hadde forstått det dersom han ikke ville samarbeide med kirken i utgangspunktet. Det er helt ok å være uenige og protestere mot kirken, men denne snuoperasjonen er mer flau og virker kunnskapsløs.

Renberg kritiserer rett og slett en kopp for å være en kopp, og ikke en asjett.

Men som han selv sier: Når man er rammet av «seksuell panikk», så er det vanskelig å tenke klart.