For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

5 uker - 5 kroner Du kan betale med vipps

Deretter kr 299,- pr måned. Automatisk månedlig fornyelse til ordinær pris. Ingen bindingstid, du sier selv opp når du ønsker

Er du allerede abonnent?

KJØP

Debatt

HVOR GÅR GRENSEN: Dans kan både være flott kunst og helt uskyldig bevegelse til musikk, skriver Meling.

Det er særlig i pardans jeg setter bremsene på

Publisert Sist oppdatert

Karl Andreas Jahr utfordrer meg på noen punkt i min artikkel «Er det synd å danse?». En liten artikkel får aldri med seg alle nyanser, så derfor kan det være fint å utdype litt.

Først svar på mitt eget spørsmål: Er det synd å danse? Svaret er nei. Det er ikke synd å danse. Og du trenger ikke være afrikaner for å bevege deg i benkeradene. Det var bare et eksempel på kulturelle forskjeller. Men disse kulturelle forskjeller finnes også innad i Norges land.

Poenget jeg ville ha fram var at dans kan lede til synd. Jahr erkjenner at det kan være tilfelle, og jeg synes hans spørsmål er veldig godt: «Ville jeg anbefalt en danseinteressert kamerat å gå på tangokurs med en attraktiv venninne, dersom han eksempelvis var gift med en annen?»

Powered by Labrador CMS