Det nye kirkebygget har ikke kostet medlemmene én krone

Kvartalet på hjørnet mellom Florsgate og Dronningens gate i Sandefjord er ikke lenger som før.

Rundt det inntil nylig beskjedne pinselokalet i rød murstein har det nå reist seg et helt nytt boligkvartal.

Det spenstige byggeprosjektet til menigheten har for alvor satt pinsevennene på kartet i Vestfold-byen.

Menighet i tet

Med pinsekirken i bresjen har nemlig en helt ny og sentrumsnær bydel sett dagens lys. Menigheten, som i årevis har jobbet med ulike utbyggingsidéer, har vært i tet med å utrede nye reguleringsplaner for området.

I kjølvannet har hele området blitt fornyet og flere nye leilighetskomplekser er etablert.

Pinsemenigheten benytter 600 nye kvadratmeter på grunnplanet selv. Det er kjærkomne lokaler som blant annet skal romme mer plass til barn, unge og innvandrere. Her har det også blitt plass til møte- og aktivitetsrom, kjøkken og en romslig kafé.

I etasjene over er det bygget attraktive næringslokaler for utleie. Det er disse og boliger som finansierer kirkebygget.

I disse lokalitetene ligger derfor selve hemmeligheten til Salemkirkens suksess.

Prosjektledelse

Siden 2019 har Thor Einar Krogh vært ansatt i Salemkirken som daglig leder og prosjektleder for nybygget. Nå viser han oss stolt rundt i lokalitetene.

– Da jeg begynte var arbeidet allerede godt i gang, men det var nok dette prosjektet som trigget meg til å si ja til jobben, medgir han.

– Min rolle er å være bindeleddet mellom entreprenør og utbygger og ha den daglige oppfølgingen på stedet.

Krogh var ungdomspastor i Salemkirken tidlig på 2000-tallet. Derfra dro han videre til blant annet Sentrumkirken i Strømmen og Evangeliehuset i Porsgrunn som pastor. Så fulgte fem år med jobb i næringslivet.

– Å ha en kombinert kompetanse både innen næring og menighet, har vært veldig gunstig i den fasen vi er i nå, mener Krogh.

Som daglig leder i Salemkirken har han, sammen med hovedpastor David Bye, hånd om alle sider ved menighetsdriften, i tillegg til å være en del av menighetens åndelige lederskap og fast forkynner.

Blåste liv i drømmen

Prosessen med nye Salemkirken begynte imidlertid for lenge siden. To gamle bolighus mot Dronningens gate har blitt jevnet med jorda. Menigheten var forutseende og hadde sikret seg disse tomtene tidligere.

Gjennom årene har pinsevennene i Sandefjord jobbet med flere løsninger for å utnytte sine arealer bedre. I 2015 blåste man for alvor liv i drømmen igjen, noe som har ledet fram til dagens resultat.

Første og andre etasje i nybygget er bundet sammen med den nåværende mursteinsbygningen i Florsgate 1B, som er pinsekirkens opprinnelige adresse. Kirkesalen skal fortsatt være i mursteinsbygningen. Inngangspartiet er flyttet til den nye delen.

Øverst i det seks etasjers høye nybygget befinner det Krogh mener må være Sandefjords fineste leilighet seg. En 120 kvadratmeter stor boenhet med en nesten like romslig terrasse med sjøutsikt. Nedover i etasjene finnes 21 leiligheter i ulike størrelser.

Ble raskt solgt

Det tok ikke lang tid før 21 fornøyde leilighetskjøpere flyttet inn i de moderne borettslagsleilighetene.

I tillegg til inntektene fra borettslaget sørger en stor utleiedel i andre etasje og deler av første etasje for stabile inntekter.

Sandefjord kommune utlyste en anbudskonkurranse der Salemkirken fikk toppscore på alle kriterier og ble tildelt leiekontrakten med Sandefjord Voksenopplæring

– Dette har blitt en vinn-vinn-situasjon, konstaterer Thor Einar Krogh.

Ikke én krone til bygget fra kollektbøssa

12. november i fjor innviet pinsevennene i Sandefjord sitt nye bygg uten å ha brukt en eneste krone av menighetsbudsjettet til sitt nye bygg.

– Vi har ikke hatt en eneste kollekt eller kronerulling i menigheten til nybygget, vi har heller ikke bedt medlemmene om å stille på dugnad, presiserer Krogh.

Fra ledelsens side har det vært en bevisst strategi at nybygget ikke skulle sette verken menighetens økonomi på spill eller slite ut medlemmene.

Edruelighet og forsiktighet har vært nøkkelord under hele prosessen.

Et eksempel på det er at byggekomiteen tidlig forhandlet seg fram til en fast pris på prosjektet.

– Det betalte vi selvsagt ekstra for der og da, men det ga oss til gjengjeld en viktig forutsigbarhet og trygghet. Vi visste at dette beløpet kom bygget til å koste uavhengig av svingninger i markedet, forklarer Krogh.

Den eneste usikre faktoren underveis var dermed rentenivået.

Liten risikovillighet

– Vår tilnærming har vært at prosjektet må bære seg selv. Tallene måtte være gode og forarbeidet grundig, sier Krogh.

– Vi følte ansvaret for å i minst mulig grad påføre menigheten risiko.

Med det som bakteppe har byggekomiteen hele tiden vært villige til å trekke i bremsen hvis noe skulle gå galt.

– Det måtte ikke gå prestisje i prosjektet. Vi har vært veldig bevisste på å ikke prøve for hardt å presse inn noen dører som ikke ville åpne seg naturlig, forklarer prosjektlederen.

Ikke nok å ha tro

Krogh viser til at det har vært bred enighet i ledelsen om å ikke satse på troen alene når det gjaldt økonomien.

– Det hjelper ikke å ha tro hvis vi ser at tallene ikke er på plass og økonomien ikke går opp. Vi kan ikke lage en kolonne i budsjettet som heter Gud, slår han fast med glimt i øyet.

– Vi har lært at edruelighet er viktig i denne typen prosjekter. Selvfølgelig har vi hatt tro på det vi har gjort, men vi kan ikke si til menigheten at vi må tro, hvis ingenting er på plass. Så vet vi at Gud kan komme og overraske oss med guddommelige løsninger, legger Krogh til.

– Vi ønsket heller ikke å slite ut medlemmene med krevende dugnadsprosesser, forklarer han.

Til gjengjeld kan han røpe at byggekomiteen har gjort en forbilledlig dugnadsinnsats over flere år, for å skåne resten av menigheten.

– De har lagt ned en enorm innsats og har både grått og ledd underveis. Men et kvarter etter at bygget sto ferdig, spurte de hverandre hva det neste prosjektet skulle bli. Det betyr vel at de har kost seg litt også underveis, tror Krogh og smiler.

Et viktig anliggende har vært at menigheten skulle ha krefter nok til å opprettholde virksomheten på normalt nivå under hele byggeperioden. Innsamlede midler og menneskelige ressurser har derfor gått med til møtevirksomhet, barne- og ungdomsarbeid, innvandrerarbeid, misjon og andre aktiviteter.

For å få prosjektet i havn måtte menigheten låne 160 millioner kroner. Tomtene Salemkirken eide fra før ble verditaksert til 18 millioner.

– Det, samt byggekomitéens dugnadstimer, ble vår egenandel inn i prosjektet, forklarer Krogh.

Lånet betjenes hver måned av leieinntekter fra Sandefjord Voksenopplæring og borettslagets 21 beboere.

Vil snart gå i pluss

– Vi går nå i null hver måned. Hvis det ikke hadde vært for den store renteøkningen som kom underveis, hadde vi gått i pluss allerede nå. Om fire-fem år regner vi med å hente inn et godt overskudd hver måned, sier Krogh.

Prosjektlederen legger ikke skjul på at selv om menigheten har fått til en bærekraftig finansieringsordning, har det vært noen tøffe tak underveis, også økonomisk. Ikke minst da markedet endret seg og rentehoppet kom. For Salemkirken betyr det at det vil ta noen flere år enn forventet før man sitter igjen med overskudd i prosjektet.

– Vi har betalt noen ekstra millioner i renteutgifter ja, men så langt har det gått bra, konstaterer Krogh.

Synergier

I disse dager er menigheten i gledesrus over sitt nye bygg, og Krogh kan rapportere om mange gode synergier både innad i menigheten og ut i byen.

Det er akkurat den effekten pinsevennene i Sandefjord har håpet på.

– Byggeprosjektet har for alvor satt oss på plakaten her i byen, både blant folk flest, hos kommunen og i næringslivet, forteller Krogh.

Stadig stikker nye mennesker innom for å se nærmere på det nye bygget.

– Kaféen er et viktig redskap for trivsel. Vi merker at samtalene over en kopp kaffe og en kanelsnurr blir annerledes enn det som skjer i forbifarten i trappa.

Pinsekirke som utbygger

Bare fire av leilighetene eies av pinsevenner. Resten er beboere som ikke har noe forhold til Salemkirken fra før.

– Vi har ikke merket noe motstand i forhold til at det er en pinsekirke som er utbygger, sier Krogh.

– Mens vi har vært opptatt av å være profesjonell og bruke «Dronningens gate» som prosjektnavn utad, snakker kommunen om at de har flyttet inn i Salemkirken. De har et svært avslappet forhold til at vi er en kirke, konstaterer Krogh.

Leieforholdet med Voksenopplæringen har allerede åpnet opp for dialog om hvordan et mulig samarbeid mellom menighet og kommune kan se ut. Salemkirken driver allerede et innvandrerarbeid med Kjersti Falk Berg ansatt som innvandrerpastor.

Vindu mot byen

Menighetens visjon «Med Jesus hele livet skal vi skape rom for tro. Vi skal være kjent for kjærlighet og formidle håp» rommer begrepene tro, håp og kjærlighet. Dette ønsker Salemkirken å navigere sin virksomhet etter framover.

– Vi vil at folk skal ha en god opplevelse fra de parkerer bilen utenfor bygget, til de reiser hjem igjen. I løpet av den tiden skal de ha møtt elementer som skaper en følelse av trivsel og tro. For noen kan det dreie seg om en kopp kaffe, for andre er det lovsangen eller prekenen.

For byggelederen i Salemkirken er det viktig at når folk går hjem etter et besøk i Salemkirken, skal livet kunne se litt lysere ut.

– Vi er sikkert ikke så flinke til det, men vi øver i hvert fall på det, sier han.

– Man blir ikke mer vennlig av å få et nytt lokale, men nybygget har i hvert fall gitt oss noen verktøy som hjelper oss framover. Kjærligheten og omsorgen for mennesker må imidlertid komme fra hjertet, presiserer han.

Nye typer samtaler

Krogh tror den relasjonelle biten av det å være kirke blir stadig viktigere. Derfor er han glad for at Kafé Flora har blitt et viktig hjerterom i nye Salemkirken.

– Vi har flyttet mange møtepunkter ut til kaféen. Det er gøy å komme innom på kveldstid nå og se at det lever i alle kriker og kroker i huset, sier Krogh.

Beboere og naboer spør stadig om når kaféen skal få ordinære åpningstider, men menigheten ønsker å gå sakte fram. Per i dag er den åpen etter gudstjenestene, og en søndag i måneden serveres det middag.

Bare én kveld i måneden holdes den åpen for folk flest, kombinert med quizkvelder, konserter og andre lavterskel-arrangementer.

Foreløpig betjenes kaféen utelukkende av frivillige, og all mat lages av menighetens medlemmer. Til tross for svært gunstige priser, tjener kirken i dag 66 kroner for hver hundrelapp med omsetning.

Gjør lokalene tilgjengelig

Med de nye lokalene har utleie blitt en ny mulighet for menigheten til å betjene byen. Kafé Flora, menighetens bruksareal og selve møtesalen åpner opp for flere utleiemuligheter både til selskap og konferansevirksomhet.

Krogh er utfordret av at mange menighetslokaler står tomme 70 til 80 prosent av uken.

– Vi bør spørre oss hvordan vi kan forvalte det vi har på en måte som er best mulig for Guds rike. Der har vi en del å gå på i kirke-Norge, mener han.

Samtidig er han opptatt av at det Salemkirken først og fremst er kalt til å gjøre, er å bygge kirke.

– Det må alltid være vår første prioritet Men så lenge andre aktiviteter vil generere økonomi og gjøre terskelen lavere for byens befolkning å komme innenfor dørene våre, har de en hensikt, slår han fast.

Den store benken

Utenfor hovedinngangen til nye Salemkirken er det lagt vekt på vakker beplantning, kombinert med en romslig benk.

– Benken vår er strategisk plassert akkurat her, og er romslig med hensikt. Her håper vi mange gode samtaler mellom menighet og byens folk kan finne sted i årene framover, sier Thor Einar Krogh.