Meninger
Det sårbare menneskeverdet
Alle mennesker har samme verdi og krav på beskyttelse og respekt. Men når krigen rammer, settes menneskets verdi under press.
11. august 1904 sto slaget ved Hamakari. Hererofolket i Sørvest-Afrika hadde gjort opprør, men ble meiet ned av de tyske koloniherrene. Dette ble starten på det tjuende århundres første folkemord.
Den polske folkerettsjuristen Raphael Lemkin introduserte i 1944 begrepet genocide (folkemord). Det manglet som kjent ikke på slike gjennom det forrige århundret. Før en person eller en gruppe blir angrepet, karakteriserer man som regel personen eller gruppen på en nedverdigende måte. Dette kalles «dehumaniserende retorikk».
Språkbruk før handling
Det er ikke vanskelig å finne eksempler på dette også i vår tid. Fordi det ofte går forut for forfølgelse eller trakassering, er det viktig umiddelbart å identifisere og slå ned på slik språkbruk.
Er det slik at framveksten av moderniteten med velstand og utdannelse likevel ikke beskytter menneskeverdet så sterkt som vi har trodd?
Det var derfor grunn til bekymring da president Putin karakteriserte sine motstandere ved å hevde at «forrædere må spyttes ut som mygg». Slike uttalelser kommer ofte i forkant av krigsforbrytelser og menneskerettighetsbrudd.
Lite er endret
Det som forundrer meg, men som ikke burde gjøre det, er at lite synes å være endret fra den røde hærs voldtekter i 1944–45 til overgrepene i Ukraina utført av dagens russiske hær.
Kanskje er det slik at framveksten av moderniteten med velstand og utdannelse likevel ikke beskytter menneskeverdet så sterkt som vi har trodd? Og er det egentlig noen grunn til å tro at menneskeheten i det 21. århundre er blitt mer humane enn de som levde i det 20. århundre eller før det?
Kirken ingen hindring
Krigen i Ukraina preger oss alle. Den viser oss at menneskeverdet er sårbart. Jeg skulle ønske at jeg kunne skrive at den kristne kirken er et bolverk mot slik grusomhet. Den russisk-ortodokse kirkes leders støtte til krigen i Ukraina gjør at de ordene blir sittende fast.
De siste årene er jeg likevel blitt mer og mer overbevist om at enkeltmennesket og menneskeverdets viktigste vern er nedfelt på Bibelens første side, i 1 Mosebok 1,27: Mennesket er skapt i Guds bilde.
Det betyr at alle mennesker er like og har samme iboende verdi og krav på beskyttelse og respekt, uansett hvem vi er og hvor i livet vi befinner oss.
Heldigvis finnes det russiske prester og kirkesamfunn som forstår dette.