Dette bør du tenke på før du varsler om #metoo

– Noen kan blir overveldet av de vonde minnene, sier traumepsykiater. Derfor er det viktig å fortelle om det gradvis.

Publisert Sist oppdatert

«Då eg stod mellom hylla og kontorpulten hans, med ryggen til, sperra han meg inne og tok rundt meg bakfrå. Han stakk handa inn mellom beina mine, tok meg på puppane, sa ingenting, berre pusta og stønna tungt».

METOO I MISJONEN: Til mennesker som bærer på lignende historier, sier Bollestad følgende: Organisasjonen det skjedde i, tåler å høre det. Men du tåler ikke å holde det inne lenger. Fortell om hendelsen.Foto: Line Møller, VG

Oppfordrer til åpenhet

Sitatet er hentet fra KrF-leder Olaug Bollestad sin nye bok.

I kapitlet «#metoo i misjonen» beskriver hun hvordan en populær misjonsleder trakasserte henne seksuelt da hun var 19 år.

Selv kaller ikke Bollestad hendelsen for et overgrep. Likevel oppfordrer hun dem som har opplevd en metoo-situasjon å bryte tausheten, selv om “det koster enormt mye”.

Dette er også budskapet til daglig leder i Pinsebevegelsen, Ingunn Ulfsten.

VIL PROFESJONALISERE METOO-HÅNDTERING: Ingunn Ulfsten, daglig leder i Pinsebevegelsen.

Hun har stått i bresjen for et nyopprettet kontrollutvalg, som skal gjøre det lettere å varsle om grenseoverskridende atferd.

– Vanskeligere for kristne overgrepsofre

Ellen Jepsen er traumepsykiater ved traumeavdelingen på Modum bad. Flere av pasientene Jepsen behandler har opplevd overgrep i kristne sammenhenger.

Ekspert: Ellen Jepsen er traumepsykiater ved Modum Bad.

Jepsens erfaring er at åpenhet kan være en ekstra stor utfordring i kristne miljøer.

– Seksuell aktivitet utenfor ekteskapet er for mange forbundet med synd, sier hun.

– De sliter med tanker om at de er medskyldige i overgrepet, fordi de ikke gjorde motstand. Det medfører svært ofte en dyp følelse av skam hos den utsatte.

Frykten for å ikke bli trodd eller å bli stengt ute av fellesskapet, som de har viet hele livet sitt til, stor er også vanlig blant dem hun behandler.

– I slike tilfeller er det viktig å få bearbeidet reaksjonene sine sammen med andre, slik traumene ikke bare får vokse, oppfordrer psykiateren.

Derfor reagerer vi ulikt på traumer

Etter Olaug Bollestads metoo-vitnesbyrd har det kommet ulike reaksjoner på åpenheten hennes. I kommentarfeltene synes noen hun overdramatiserer hendelsen, mens andre påpeker det rart at hun kan leve så tilsynelatende upåvirket av den.

De fleste av oss opplever i løpet av livet negative hendelser som er så kraftige at de kan medføre sår i sjel og kropp.

Det har sin naturlige grunn, ifølge psykiateren.

– De fleste av oss opplever i løpet av livet negative hendelser som er så kraftige at de kan medføre sår i sjel og kropp.

Jepsen viser til befolkningsundersøkelser i blant annet i USA, der et stort flertall oppgir å ha vært gjennom traumatiske opplevelser. Vi har bare ulike forutsetninger for å takle dem.

– Det er imidlertid lettere å komme videre etter traumene hvis du har hatt en trygg og god oppvekst, overgrepet har skjedd i voksen alder og du opplever støtte fra dem rundt deg, sier Jepsen.

Slik bearbeides traumer

– Hva er viktig å tenke på før man åpner seg for andre og varsler om overgrep?

– Når man åpner seg går man tilbake og gjenopplever de vonde minnene. Derfor er det viktig å åpne seg til noen du er trygg på og bryte tausheten gradvis. Kjenner du at du ikke får sove den natten, er det viktig å bremse litt, presiserer Ellen Jepsen.

Til gjengjeld kan belønningen bli stor.

De fleste får imidlertid ikke ro i sjelen før de har fått snakket med noen.

– I beste fall ender åpenhet med at den overgrepsutsatte klarer å erkjenne og romme det som har skjedd uten å gå i stykker, og klarer å plassere skylden og skammen hos overgriperen, i stedet for hos seg selv, sier Jepsen.

– Åpenhet oppleves da legende, ikke angstfremkallende.

Åpenhetskultur

– Hvordan kan man skape en åpenhetskultur i menigheter og organisasjoner?

– Med ydmykhet og stor takhøyde for å trå feil. Det kan også gjøre det lettere for overgripere å søke hjelp til å kontrollere impulsene sine.

– Hvorfor?

– Hendelser som påfører oss skam kan ramme oss alle, derfor må vi ha en ydmykhet, for neste gang kan det være meg, ektefellen eller barnet ditt det gjelder.

Jepsen har selv tilbrakt mange år av oppveksten i en dansk statskirke. Hun er opptatt av at kristne ledere ikke må bli glansbilder, i sin iver etter å være gode forbilder.

– Min far var prest i Danmark. Derfor skulle vi gjerne være litt bedre andre, men vi var jo bare som alle andre. Jakten på suksess og å gjøre alt riktig og perfekt til enhver tid kan ta livene av oss, sier psykiateren.

– Det må bli enklere å varsle, både om egne og andres feil.

– Tør ikke varsle

Ingunn Ulfsten vedgår at det ikke alltid har vært like lett å varsle om overtramp av seksuell karakter i bevegelsen hun leder.

ADVARER: Pinsebevegelsen frykter, ifølge daglig leder Ingunn Ulfsten, en kultur der man ikke tør å varsle.

I pinsebevegelsen er det et etisk råd som behandler overgrepsanklager.

– Anklagede forsøker ofte å flytte fokus fra realitetene i saken og over på saksbehandlingen ved å så tvil om kompetansen, integriteten og konklusjonene til Etisk råd, samt menighetenes vurderinger, sa Ulfsten til Dagen forrige uke.

Hun opplyser om at det i varslingssaker dannes støttegrupper for anklagede.

– Det er svært uheldig og kan skape en kultur der man ikke tør å varsle.

Powered by Labrador CMS