Leder i DFEF-menighet hadde blandede følelser om sammenslåing med Pinsebevegelsen. Dette sier han nå

Det nærmer seg landsmøte for De Frie Evangeliske Forsamlinger (DFEF) 16. juli.

Spørsmålet mange stiller seg er om delegatene vil si ja til endelig sammenslåing med Pinsebevegelsen. I 2019 sa de ja til en prøveperiode som nå går mot slutten.

Leder for lederrådet i DFEF-menigheten Betania i Kristiansand, Arvid Solheim, sa følgende til Dagen etter avstemmingen den gangen:

– Det var jo ein trist dag. Det var historisk sus over dette, samstundes som det var ei forventning om at det må kome noko godt ut av dette. Det var veldig blanda kjensler. (...) Vi er ei fri forsamling. Vi vert ikkje ei pinseforsamling sjølv om vi knyttar oss til pinserørsla. Slik at den diskusjonen får vi heller ta opp igjen om tre år.

– Nå, hva er konklusjonen tre år senere, Solheim?

– Jeg er nok tryggere nå på at valget om sammenslåing er riktig. Tilliten til lederne i Pinsebevegelsen har bare vokst, sier han.

Stort fleirtal for å gå inn i pinserørsla

Han blir overrasket hvis ikke det blir en overvekt av ja-siden under lørdagens landsmøte.

– Jeg vet ikke nok om hva hver enkeltstående menighet mener. Men mitt inntrykk er at flertallet for et ja i bevegelsen er stort.

Positive erfaringer

Arve Bækkelund er pastor i Betania, Grimstad. I tillegg er han konstituert leder av DFEFs Misjons- og hjemmeutvalg som har jobbet med prosessen omkring sammenslåing.

Han deler Solheims erfaringer.

– Av de som i løpet av disse tre årene har deltatt aktivt i fellesarenaene til Pinsebevegelsen, er tilbakemeldingene positive, sier Bækkelund.

Pastoren viser til en undersøkelse utvalget gjorde for å evaluere prøveperioden.

Der kom det fram at de som hadde testet ressursene fra Pinsebevegelsen som regel var positive til sammenslåing. I motsetning til de som ikke hadde benyttet seg av noe, hvor meningene var de samme som før prøveperioden.

– Jeg tror det er viktig for oss å lene oss mot pinsevennene for å hente ut de mange ressursene de har. Å drive så to like bevegelser ved siden av hverandre, er dårlig utnyttelse av ressurser, spør du meg.

– Hva gjør deg trygg på at det vil ha en positiv effekt?

– Barne- og ungdomsorganisasjonene våre slo seg allerede sammen for to år siden. Dette samarbeidet har fungert ypperlig og vi føler vi er med på å påvirke hverandre i positiv retning. Med tanke på generasjonene som kommer, mener jeg vi har ingen tid å miste, sier Bækkelund.

Bekymret for identiteten

Ikke alle er like positive til å slå sammen de to bevegelsene.

Frank Søgaard er pastor i menigheten M40 Oslo og kommer til stemme nei på lørdag. Det gjorde han også i 2019.

– Hvis enkeltmenigheter ønsker å gå over til Pinsebevegelsen så velsigner vi dem. Men jeg mener de da ikke kan kalles frie menigheter, sier Søgaard til Dagen.

At ja-siden fremmer effekter som flere ressurser og større fellesskap, er ikke gode nok argumenter for Oslo-pastoren.

– Fremtiden kan høres fin ut i dag, men historien har vist nok eksempler på at menigheter som blir med i fusjoner til slutt legges ned. Jeg har ingenting imot Pinsebevegelsen, men jeg frykter at de som hopper over til dem vil bli oppspist med tiden.

– Men er det ikke en fordel å stå tettere sammen for to bevegelser som ligner på hverandre?

– Det er en trend i samfunnet at stor skal bli større og deretter størst. Jeg ønsker heller å bevare vår identitet og historie. Vi kan gjerne samarbeide med Pinsebevegelsen, noe jeg selv fremmet i år 2000, men noen sammenslåing har jeg ingen tro på, sier Søgaard.

– Blir bare sterkere

Bækkelund kjenner seg ikke igjen i bekymringen for at Pinsebevegelsen, med sine nær 50.000 medlemmer, med tiden vil sluke de rundt 5.000 med tilhørighet i DFEF.

– Min erfaring er at lederrådet i Pinsebevegelsen er rause og åpne med oss og lytter til vår stemme. Vi opplever oss ikke som en lillebror. Jeg tror bare vi blir sterkere som bevegelse av dette, sier han.

– Hva kan du si til de som er bekymret for at identiteten blir visket bort?

– At vi lener oss mot Pinsebevegelsen, betyr ikke slutten på DFEF. Noen vil fortsette på innsiden, andre på utsiden. Men vårt fellesskap og vår identitet som frie evangeliske forsamlinger skal ikke rokkes ved, sier pastoren.

– Hvordan er følelsene dine før Landsmøtet?

– Det blir spennende. Nå har vi holdt på med samtalene om sammenslåing i ti år. Noen synes det har gått altfor fort, mens andre mener vi har ingen tid å miste. Jeg mener det blir viktig å lytte til flertallet, sier Bækkelund.

«De frie pinsevenner»

Arve Solheim, som leder en DFEF-menighet under hundre meter fra den store pinsemenigheten Filadelfia Kristiansand, tror tiden er moden for å samle kreftene på tvers av kristne bevegelser og kirkesamfunn.

– I møte med sekulariseringen trenger vi all den hjelpen vi kan få. Pinsebevegelsen har en full verktøykasse og er godt organisert. Jeg tror ikke de er ute etter å «omvende» oss, sier Solheim.

– Så du er ikke bekymret for å miste identiteten som frimenighet?

– Nei, den skal vi beholde. Og vi velger jo det selv. Jeg er frivenn i hjertet og har vært det så lenge jeg lever. I tillegg har jeg en arv å ta vare på, understreker sørlendingen.

Solheim har allerede skapt seg et uttrykk for de som gjør som ham og stemmer ja under lørdagens landsmøte.

– Vi blir «de frie pinsevenner». Det kan du godt skrive, sier han.