Diakonale boliger?

Lave renter. For få tomter. Tekniske krav. Økte strømpriser. Lav produktivitet. Krigen mot Ukraina. Skogsbiller. Det finnes mange riktige svar på hvorfor boligprisene øker. Men det finnes (foreløpig) få løsninger.

Byggekostnadene øker nå så mye at store deler av Norge vil være lite egnet for ny boligbygging. Selv store deler av byer som Bergen, Kristiansand og Stavanger vil ikke være i stand til å oppnå utsalgspriser som er høyere enn byggekostnader, rekkefølgekrav, finanskostnader og tomt. Med mindre tomten er gratis og bygget er i svært dårlig stand, vil det kun være noen få områder som kan ta unna nye boliger.

Tenke nytt

Det er egentlig ganske paradoksalt. Vi trenger boliger, vi har god råd og vi har en velfungerende bransje. På kort sikt finnes det bare to svar: Færre boliger og høyere priser. Det til tross for at renten stiger, sammen med mange andre kostnader: strøm, drivstoff og mat.

Trolig er det tid for å tenke helt nytt. Kanskje må det offentlige samarbeide med private aktører på nye måter. Kanskje må boligbyggelagene ta en fornyet rolle. Men hva med alle andre? Hva med Norges rike diakonale tradisjon?

Jeg håper noen tar utfordringen. Mange kristne aktører har store eiendommer som kunne vært utviklet. Mange har flinke folk i sin medlemsflokk som vil elske å utgjøre en forskjell.

Dette handler ikke bare om å ha nok boliger folk har råd til å bo i. Men også om hva slags boliger. Om arenaer for fellesskap, trygghet og om boliger som legger gode fysiske rammer for et godt liv.

Diakonal innovasjon

Historisk har vi utallige eksempler på diakonal innovasjon hvor man har løst de største samfunnsutfordringene. Nå bør vi se på boligsektoren.

For vi må ikke glemme at dette rammer noen mer enn andre. Aleneforsørgere, førstegangsetablerere, mennesker med dårlig råd. Bolig til alle er helt grunnleggende. Nå må nye koster inn.