Disippel

HELT GREIT: Plutselig så predikanten på denne unge mannen og sa: «Gud synes at det er greit at du vil bli kokk», skriver Daniel Hop-Hansen. Her blir Filip August Bendi fra Sandnes kåret til Årets kokk 2021 under Årets kokk 2021-konkurransen i Vulkan arena i Oslo sist høst.

Disippelen som ble kokk

Det finnes mange ulike disippelliv, men det starter med å følge Jesus.

Publisert Sist oppdatert

Jeg hørte om en ung mann som var bekymret. Han var på et kristent stevne og gikk fram for å få forbønn. Han ville følge Jesus, og hvis han måtte bli misjonær i et fremmed land var han villig til det. Men innerst inne ville han noe annet. En predikant la hendene på ham og begynte å be. Plutselig så predikanten på denne unge mannen og sa: «Gud synes at det er greit at du vil bli kokk.»

Jeg synes det er fint å tenke på at Jesus tok utgangspunkt i noe Andreas og Simon allerede kunne. Fiskeryrket var noe de kjente til. Min opplevelse er at når Herren kaller på oss, så tar han ofte utgangspunkt i noe vi allerede kan.

1. Bruk det du allerede har.

Da Herren kalte på Moses, spurte han: «Hva har du i hånden?» (2 Mos 4). Moses hadde en stav i hånden. Moses visste hvordan han skulle bruke en stav. Der i ødemarken hadde han tatt vare på småfeene til sin svigerfar.

DANIEL HOP-HANSEN: Kommunikasjonsrådgiver i Stefanusalliansen.

Da lille David skulle bekjempe Goliat, prøvde han først Saul sin rustning. Den hadde han ikke brukt før. Da var det bedre å gå som han var, i Herrens navn og med slyngen i hånden. Den kunne han håndtere. I bekken plukket han fem glatte steiner. Men det skulle ikke mer én stein til for å felle Goliat.

Det vi har i hånden kan virke lite. Du husker kanskje nistepakka til den lille gutten? Det ble nok mat til tusenvis av mennesker. Herren velsigner det du har i din hånd. Når Jesus og disiplene skulle betale skatt, så fikk Peter beskjed om å kaste ut et snøre, en enkel fiskekrok var nok. Den første fisken han fikk skulle ha en sølvmynt i munnen. Den skulle han betale skatten med (Matt 17).

2. Det skader ikke å ha et yrke

Etter korset og Jesu oppstandelsen gikk Peter ut for å fiske (Joh 21). Noen ganger har jeg brukt det som et bilde på at Peter var motløs og at han tok en pause fra tjenesten. For å snu litt på det hele, var det så galt at Peter og gutta gikk for å fiske? Det forteller meg at han var handlekraftig og at han hadde omsorg for sin familie. Han hadde tross alt en svigermor. Slapp av, jeg skal spare meg for vitsene denne gangen.

Det skal ikke forundre meg om Gud har lagt ned noen gaver i deg som han vil at du skal bruke.

Det var først når Peter og disiplene handlet på Jesu ord igjen at det ble liv laga. For Jesus sa at de skulle kaste garnet på den andre siden. Da Peter skulle dra garnet inn, telte de at det var 153 fisker. Du får ta det med en klype salt det jeg nevner nå, men jeg leste et sted at hvis du skriver 1 5 3 på hebraisk, så får du setningen: «Jeg er Herren.» Tilgi meg hvis jeg er upresis. Jeg er ingen matematiker og jeg kan ikke hebraisk, men jeg har erfart at han er Herren.

3. Jesus er en god arbeidsgiver

Det å ha en Herre, og det å ha en sjef, kan virke litt skummelt. Noen ganger må vi gjøre ting vi ikke liker. Disippellivet er ikke uten offer. Samtidig vet Jesus hvordan du er skrudd sammen og hva du er god på, som den unge mannen som ville bli kokk. Det skal ikke forundre meg om Gud har lagt ned noen gaver i deg som han vil at du skal bruke. Det kan være naturgaver som du er født med og som ligger lett for deg.

Her om dagen hørte jeg på et radioprogram. En innringer snakket med programlederen Ronny Brede Aase. Han fikk høre det. «Du er jammen flink til å skravle.» Ronny lo og sa at det er det er eneste han kan. Det fikk meg til å tenke. Brede Aase er svaksynt. Det kunne ha begrenset ham på mange måter, men han har brukt sine talegaver, og han har han kommet langt. Han har utrettet mye gjennom radio, og nå også som programleder i tv. Bruk de gavene som du har fått.

4. Talsmannen er vår veiviser

Sist, men ikke minst, så har jeg også lyst til å slå et slag for Talsmannen, Den Hellige Ånd. Jesus lovet disiplene at de ikke skulle være alene. Selv om vi kan komme langt med våre talenter, er hans nådegaver avgjørende i den åndelige vandringen.

Ånden ble gitt for at vi skulle få kraft til å utføre oppdraget. Det er gjennom ham vi også kan oppleve kraftgjerninger. Du har ikke glemt at det er en del av pakka? Hvordan kommer vi i gang med det? Lytte til hans røst og begynne med å gå.

Da Jesus kalte Simon Peter og broren Andreas til å følge ham, sa han ikke: «Dere må gjøre alt dere kan for å bli gode menneskefiskere.» Nei, han sa: «Kom, følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere» (Matt 4,19). Det er han som skal gjøre det. Vi er invitert til å bli med.

En kan ikke regne med at det bare blir palmesus og paraplydrinker, for det hele starter i ødemarken. Før Jesus begynte på sin tjeneste var han 40 dager i ødemarken, og der ble han prøvet og forberedt på det han skulle gå inn i. Det er godt å gå sammen med en som er prøvd i alt, men som er uten synd (Hebr 4).

Jesus har lovet å være med oss alle dager inntil verdens ende (Matt 28). Noen ganger kan oppdraget virke umulig, for hvordan kan vi gjøre alle folkeslag til disipler? Heldigvis er det ikke deg og meg det står og faller på.

Jesus sier: «Jeg har fått all makt i himmelen på jorden» (Matt 28,19). Så kommer neste setning: «Gå derfor …» Vandringen hviler på at han har all makt.

Velsignet vandring!

Powered by Labrador CMS