Dro til Norge med enveisbillett: – Målet er å plante menigheter

– Vi er her på enveisbillett og har ingen plan B, sier Jacob O’Neill (26).

Den mørkhårede amerikaneren sitter med en nytraktet kaffekopp i hånden på den lokale kaffesjappa i Oslo.

Et og et halvt år er gått siden han tok med seg kona og flyttet fra California til Norge sammen med ungdomslederen og kameraten sin Cameron Aanestad (40) og familien hans.

Megakirken på den solfylte vestkysten ble byttet ut med en ny tilværelse i Oslo, i landet Aanestads oldeforeldre flyttet fra.

– Målet er å plante kirker, sier Cameron Aanestad, som brenner for å utvikle en ny generasjon pastorer i sitt nye hjemland.

Menighetsplanting

Amerikanerne har vært i Norge i overkant av to år.

Misjonærene har til helt siden de ankom vært aktive i baptistkirken Home Church på Grønland i Oslo.

Den siste tiden har de også kommet stadig nærmere målet om å plante en egen menighet.

De møter jevnlig norske personer på kafeer for å snakke om Gud. Og de har arrangert bibelstudier hjemme hos Aanestad.

Vil gi frimodighet for Bibelen

O'Neill har allerede fått flere norske venner på studenthjemmet der han bor i hovedstaden. Flere av dem deler ikke troen hans.

26-åringen studerer teologi og spiller gitar. Han har blitt invitert med på mange ungdomsleirer i hele landet for å lede lovsang.

På den tiden han har vært her, har O'Neill merket seg at mange unge kristne ønsker å stå fast på Bibelens ord. Det til tross for at de kan møte motstand i samfunnet for dette.

Samtidig etterspør de unge modige ledere som vil holde fast på Bibelske sannheter.

– Det er noe jeg håper vi kan hjelpe med, forteller 26-åringen.

Savner ikke amerikanske kirker

Selv om overgangen til et nytt land har godt bra, savner de familie og venner i USA.

Noe de derimot ikke savner, er amerikanske menigheter.

I USA konkurrerer menighetene med hverandre, og en næringslivsmentalitet preger mange av kirkene. Menighetslivet i Norge er annerledes. Det er i alle fall duoens egen erfaring.

Aanestad ble sjokkert første gang han hørte at en baptist-dame hadde talt på et bedehus.

– Fellesskapstanken i norske menigheter, den berører oss allerede, sier Aanestad.

I Norge hjelper de kristne på tvers av kirkesamfunnene. De fokuserer heller på det man har felles, enn det som skiller, reflekterer han.

Baptisten fra «vestkysten» har selv blitt «utleid» til en misjonskirke og en kinesisk menighet i Oslo flere ganger.

Elsker kirkekaffe

Amerikanerne har også lagt sin elsk på «kirkekaffen».

Når gudstjenesten er over i megakirken deres i USA, drar alle hjem og ser ikke noe mer til hverandre før neste søndag.

– Her kan amerikanske kirker lære noe av norske menigheter, sier O’Neill.

Ofte blir han invitert med på en kaffe eller lunsj etter gudstjenesten i menigheten han går i. Det skjedde aldri i USA.

– De kristne har tatt oss varmt imot og gitt oss mer tillit enn vi hadde fortjent, forteller Aanestad.

Bruker forskjellene til sin fordel

Selv om forskjellene mellom USA og Norge tidvis er store, har misjonærene lært seg å bruke dem til sin fordel.

– Som amerikanere kan vi komme unna med å ignorere norske sosiale normer på en måte nordmenn ikke kan, sier Aanestad.

Han tror mange nordmenn forventer at amerikanere er naive i møte med den norske kulturen. Og om de skulle kjenne kulturen godt, kan de alltid late som at de ikke gjør det og komme unna med det.

Å prate om tabu-temaer, er ikke noe utfordrende for dem.

– Vi kan prate om Trump og sjelens evige tilstand på en måte som norske venner kanskje aldri prater med hverandre om.

Tror ikke Norge trenger amerikanere

Å være amerikaner når man skal evangelisere blant nordmenn, har sine positive sider.

– Men jeg tror ikke Norge trenger flere amerikanere, sier Aanestad.

– Norge trenger menigheter. Norge trenger pastorer.

Det var også grunnen til at de kjente kallet til å reise til det langstrakte landet i nord.

Norsk oldefar

Aanestads oldefar var en luthersk prest som utvandret fra Norge til Minnesota. Familien har vært trofaste lutheranere i generasjoner, frem til Aanestad brøt rekken og ble baptist.

Før en norgesferie, undersøkte baptisten hvordan det sto til i moderlandet, åndelig sett.

Selv hadde han bare møtt kristne nordmenn, men et raskt Google-søk tegnet et annet bilde.

– Jeg ble rystet.

Andelen han kaller «evangeliske kristne» var mye lavere enn forventet.

Begynte med studentarbeid

På turen opplevde 40-åringen at Gud kalte ham til Norge.

Etter å ha bedt over det en stund, fikk han etter hvert kontakt med studentorganisasjonen Laget.

Det ble noen kortere misjonstuderer til Norge, hvor han og teamet bidro på Skepsisuka i Bergen.

– Jeg visste ikke hvordan det ville se ut. Og jeg visste veldig godt at Norge ikke trengte meg.

Men familiene pakket koffertene, solgte hus og hjem og flyttet til Oslo, hvor de nå har bodd i litt over to år.

De har ingen planer om å kjøpe returbillett med det første.