Du er tilgitt!

I påskeferien plukket jeg opp en tilfeldig bok i en bokhylle, og endte opp med å lese en biografi om kong Harald, «Harald V» av Per Egil Hegge. Den startet med å fortelle om hvordan han ble konge. Faren, kong Olav, døde en januarkveld i 1991, og fra det øyeblikket av var per definisjon Harald konge.

Likevel var kanskje ikke det det første han tenkte på da han akkurat hadde mistet sin far. Sammen med sine søstre var Harald på vei ned trappen etter å ha tatt farvel med sin far, da legen ropte etter ham: «Deres majestet». Kong Harald ga ingen respons. Det var jo hans far som var «Deres majestet», det var hvert fall det Harald tenkte!

Livets overganger

Det er ikke helt uvanlig å streve med å henge med i store overganger i livet. Da jeg giftet meg i fjor, tok det litt tid å venne meg til både min nye status som gift og mitt nye etternavn. Har man flyttet kan det godt ta litt tid før man husker å oppgi den nye adressen, og ikke den gamle.

Og hver gang et år går inn i et nytt, tar det ganske lang tid før man venner seg til hvilket år man faktisk er i.

Den største overgangen

Den største overgangen i verdenshistorien finner man i nettopp påsken, hvor Jesus døde for oss alle. Påsken viser oss at alle som har tatt imot hans nåde og tilgivelse ikke lengre trenger å leve med gammel status som utilgitt synder, men med en status av å være tilgitt og ha oppstandelsens kraft.

I stedet for å leve før langfredag, kan vi leve etter første påskedag!

Ny identitet

Da må det til en ny identitetsforståelse! På samme måte som kong Harald måtte skjønne at det var han som var «Deres majestet», må alle kristne, kanskje til og med de av oss som har vært kristne i mange tiår, velge å leve med en ny identitet.

Den som har tatt imot Jesus som sin herre og frelser er både tilgitt og utrustet til å leve et frimodig kristenliv i oppstandelsens kraft!

Er du lærevillig?