Egil Svartdahl: – Dette er noe av det vanskeligste jeg gjør

Oslo sentrum virker folketomt.

Veiene er tomme for biler, bare en og annen fotgjenger trasker langs fuktige fortau. Oslo-innbyggerne ser ut til å ha forlatt hovedstaden for å feire påske i fjellheimen eller i Syden.

Men innenfor dørene i Filadelfiakirken i Oslo syder det av liv. Det dufter kaffe og møtevert Sveinung Djupedal byr på Twist.

Det er klart for Påskevandring nummer 19.

Mens Statisk Sentralbyrå (SSB) kan fortelle at antallet nordmenn som deltar på påskegudstjenester blir stadig færre, viser oppslutningen om Påskevandringen noe helt annet.

Filadelfiakirken i Oslo så seg lei på tomme benkerader i kirkens viktigste høytid. I år er det rekordmange som finner veien til pinsekirken i hovedstaden for å høre Egil Svartdahl fortelle påske-evangeliet.

På hellig grunn

– Som forkynner er påskevandringen noe av det vanskeligste, men også noe av det viktigste jeg gjør hvert år. Jeg har en opplevelse av «å stå på hellig grunn» , sier Egil Svartdahl til Dagen.

– Jeg vet at jeg ikke kan si noe som gjør denne fortellingen større enn den er. Min bønn er at det vi sier og synger ikke skal redusere den for mye.

En av dem som har møtt opp for å få med seg påske-evangeliet i Filadelfiakirken er Gunn Hoholm.

– Det er tredje året på rad vi reiser inn hele familien, forteller hun.

Tre generasjoner av familien Hyttedalen og Hoholm har tatt plass midt i storsalen i Filadelfiakirken.

– Vår egen kirke har ingen påskemøter før andre påskedag, derfor reiser vi inn hit alle de fire dagene det er Påskevandring, forklarer Gunn.

Tre generasjoner på påskevandring

Familien bor i Vestfold, men reiser gladelig en time hver vei for å få med seg det Gunn kaller et høydepunkt i året.

Hun tror ikke deres familie er de eneste utenbys fra som reiser inn til hovedstaden for å få meg seg dette.

– Dette har blitt en viktig tradisjon for oss, sier Gunn.

Foruten faren hennes, Arne Hyttedalen (87), er tre av Gunn (56) og mannen Knut Vidars (58) barn til stede.

Sønnen Aare (22) og døtrene Veslemøy (21) og Eiri (18). I tillegg Jørgen B. Elstad (28), en venn av familien.

Alle synes det er fint å tilbringe helligdagene i Guds hus. Datteren Veslemøy har sørget for å få jobbvakter slik at hun kunne være med på alle fire påskevandringene.

Unikt konsept

Påskevandringen i Filadelfiakirken i Oslo er et unikt konsept som nå er inne i sitt 19. år.

– Det er ikke en fysisk vandring, men gjennom veksling mellom fortelling og musikk går vi sakte gjennom det som skjedde i Jerusalem for 2000 år siden, og som mer enn noe annet har formet vår sivilisasjon og kultur, forklarer Hanne Ovidia Pladsen, en av pastorene i Filadelfiakirken.

Første påskedag i år ledet Pladsen gudstjenesten, som også inneholdt dåp av syv personer, og besøk av NRK.

I år er det Egil Svartdahl som forteller påskefortellingen, og Konrad Lunde med sangere og musikere som står for det musikalske.

– Som Egil pleier å si: «Ellers i året forteller vi hvorfor det skjedde, men i påskevandringen forteller vi hva, hvor, hvordan og når det skjedde», sier Pladsen.

– Jeg trenger dette

Familien Hoholm har falt nesegrus for akkurat dette konseptet.

– Jeg trenger dette for min tro. For meg er påsken et av årets høydepunkter og det å kunne konsentrere seg om denne historien er stort, sier Gunn.

Hun peker på det store i at dette er ingen filosofi, men en historie som faktisk har skjedd.

– Derfor er det veldig nærende for min tro. Jeg blir glad i Jesus på nytt og på nytt, når jeg får malt Kristus for mine øyne.

Gunn opplever at både Egil Svartdahl, Siri Novak og Andreas Hegertun, som alle har hatt påskevandringene de siste årene, er fantastiske fortellere.

– I en travel tid er det så viktig å ta helligdagene på alvor og ta med kroppene våre til Guds hus og oppleve påskebudskapet.

Familien Hoholm føler ikke at de har måttet ofre noe for å få med seg påskevandring.

– Vi har vært på hytta i Telemark fram til torsdag, og kom nesten direkte hit. Vi har fått med oss det beste, både hytte og katedral, sier Gunn.

Gleder seg over oppmøtet

Hun undrer seg over at stadig flere kirker ser ut til å kutte ut påskemøtene. Samtidig gleder hun seg over at det ser ut til at stadig flere nå ønsker å delta på arrangementer som det Filadelfiakirken i Oslo tilbyr.

Familien er takknemlige til Filadelfiakirken som inviterer så bredt og byr på et så godt gjennomført arrangement.

– Det gjør at vi får både åndelige, musikalske og kulturelle opplevelser, sier Gunn Hoholm.

– Men, fortellingen om Jesu død og oppstandelse er så kraftig, at også formidling i enklere rammer gir oss det vi trenger. Det er veldig fint noen ganger bare å høre fortellingen og la den tale til oss.

Når Hanne Ovidia Pladsen ønsker velkommen til første påskedags vandring, legger hun vekt på at denne dagen skal troen feires.

– Vi har vært igjennom svik, lidelse og mørke. Nå skal vi ha oppstandelsesfest, slår hun fast. Forsamlingen jubler og sier i kor: «Han er sannelig oppstanden!“

Lang historie

Filadelfiakirken har hatt påskevandring siden 1996. Oppslutningen har vært god i alle år, både fra menighetens egne og gjester som feirer påske i Oslo.

– Påsken er vår viktigste høytid, og det ville vært merkelig om vi som kirke ikke markerte den. Som kirke fokuserer vi oss inn på påsken allerede fra fastelaven og oppstart av fastetiden, og bygger på den måten opp mot påskeuken i ukene i forkant, sier Padsen.

Hun forteller at i de senere årene har kirken sett at mange av de som har mulighet til det, velger å reise bort i første halvdel av påsken, for å komme hjem for å feire påske i kirken siste del.

Mange gikk glipp av påskemøtene

Egil Svartdahl, som maner fram både tårer og latter når han går sakte gjennom påskeevangeliet, dro i gang den aller første påskevandringen allerede på midten av 80-tallet.

– Min svoger Øystein Rambekk var pastor i Evangeliehuset Porsgrunn på midten av 80-tallet. Han registrerte at mange dro på hytta hvert år og aldri fikk med seg påskens møter.

– Derfor inviterte han pinseforkynner Thoralf Gilbrant til å ha en «påskeuke» før påsken. Da jeg fikk høre kassettene fra de møtene der han fortalte påskefortellingen, ble jeg inspirert til å jobbe med dette konseptet, forteller Svartdahl til Dagen.

Da han var pastor i Filadelfia, Kristiansand på slutten av 80-tallet startet han opp, og tok konseptet med seg videre til Filadelfiakirken i Oslo.

– Hva er det spesielle med påskevandring?

– Grepet som Gilbrant gjorde, var å gjøre påskens tekster til en sammenhengende fortelling – hvor vi følger så tett som mulig i Jesu spor gjennom de siste dagene i Jerusalem. Selv om vi har hørt den før, oppleves den som ny og levende hver gang, sier Svartdahl.

Han forklarer at i påskevandringen er fortellingen den røde tråden gjennom hele gudstjenesten. Toner og tekster, sanger og bilder utgjør helheten i denne dagens påskefortelling.

Verdens viktigste fortelling

– Folk valfarter vanligvis til fjell og hytter i påsken, hvorfor velger mange å bli hjemme for å følge påskevandringen?

– Fortellingen om Jesus den siste uka i Jerusalem, er den viktigste i verdenshistorien. Det er ikke så mange som reiser bort i påsken som man kan få et inntrykk av – og påsken i Norge er så lang at mange velger å avslutte påskeferien med å feire den viktigste kristne høytiden i kirka.

Ser nye sider av Jesus

– Hvilke tilbakemeldinger har du fått?

– Mange oppdager nye sider ved Jesus når de hører påskeevangeliet som en sammenhengende fortelling.

– Hva gjør arbeidet med disse tekstene med deg?

– Tekstene i fortellingen er de samme år etter år, men hvert år må jeg inn i fortellingen og fortellingen må inn i meg.

40-50 turer til Israel har vært til stor hjelp, mener Svartdahl.

Å gå i Jerusalems gater med profetiene som kart og apostlene som guider, har gitt hans teologi geografi.

– Evangeliene bygger på historiske hendelser og jeg opplever det som et stort privilegium å få formidle dette videre.

– Hvilke av påsketekstene gjør sterkest inntrykk på deg selv?

– Når vi følger så tett i Jesus spor gjennom lidelse og død, tar vi også innover oss disiplenes opplevelse av det som skjedde. Da blir overgangen fra påskeaftens totale mørke til påskemorgens strålende lys, det store vendepunktet. Ikke bare i påskevandringen, men i verdenshistorien.

– Oppstandelsens troverdighet er enten begynnelsen eller slutten for min tro. Jeg er en kristen fordi jeg tror at evangeliet om Jesus er sant, sier Egil Svartdahl.

Oppstandelsesfesten er over i Norges største pinsekirke. På vei ut står bordene servert med rykende varm kaffe og kake. Mange benytter muligheten til å nyte av fellesskapet også over kafebordet.