Ekteskapet holdt på å rakne – et nytt møte med Jesus forandret alt for Bjørn Aslaksen

Våren 2015 sto Bjørn Aslaksen fram i norske kristenmedier og sa at hans tid som lovsangsartist var over. På den tiden var han en av Norges mest populære lovsangsskribenter og lovsangere.

«Jeg angrer på at jeg brukte så mye tid på et musikalsk stammespråk totalt ukjent for dem utenfor menighetsmiljøet» sa han den gang.

Det sier han ikke lenger.

Lovsangsleder

Bjørn ble frelst rett inn i trosbevegelsen i 1981, og var knyttet til miljøer rundt Livets Ord og Oslo Kristne Senter. Han er mannen bak de kjente lovsangene: «Makten og æren», «Kraften i korset», «Din nåde er stor».

Til sammen har han skrevet flere hundre lovsanger. Mange av dem står fortsatt på repertoaret i menigheter både i inn- og utland.

Så ble han ansatt som lovsangsleder i Filadelfia, Vennesla. Etter en turbulent avslutning der, begynte noen prøvsomme år for Aslaksen.

Det stoppet helt opp med låtskrivingen.

– Jeg har aldri gått bort fra Jesus, men jeg ser nå at de siste 10–15 årene levde jeg ikke så nær Han som jeg burde. Det påvirket sangen min også.

Det er ikke alt jeg har sagt om lovsang tidligere som jeg er stolt av i dag. Jeg skulle gjerne hatt det usagt, sier han i dag.

I denne perioden ble livet tøft på flere måter for Bjørn og kona Sissel Aslaksen. De mistet treningssenteret de hadde drevet sammen, Bjørn var syk, det ble for mye jobb.

Den mørkeste dagen

– 9. august 2019 var den mørkeste dagen i mitt liv, forteller Bjørn.

Korsets Seier møter ham på kafé i Arendal sentrum. Trass i den trivelige atmosfæren rundt oss, fylles Bjørns øyne med tårer.

– Jeg kom hjem og Sissel hadde reist.
 Hensikten hennes var ikke å ramme meg, men hun orket bare ikke å fortsette som før. 

Det var mer enn min sjel kunne fatte, sier Bjørn ærlig.

– Jeg sank ned i den mørkeste hule. Mitt liv var over, jeg ville aller helst bare bort fra denne uutholdelige smerten. For første gang på 28 år bodde vi ikke lenger under samme tak.

Bjørn gikk flere dager i en tilstand av håpløshet han aldri hadde kjent før.

– Dette skjer andre, ikke oss.
 Skammen jeg kjente, alt jeg skulle ha gjort som jeg ikke hadde gjort. Det var mye å ta inn over seg. Jeg følte at jeg ikke orket å leve lenger.

For Bjørn er det viktig å understreke at bruddet ikke skyldtes utroskap. Det var heller slitasje, for høyt jobbnivå og dårlig kommunikasjon som førte til at ekteskapet ikke fungerte lenger. I separasjonstiden søkte ingen av dem mot andre partnere.

I tillegg hadde Bjørn lenge vært syk.

Helseangst

– Jeg var veldig plaget med helseangst. Jeg mistet en bror i kreft 28 år gammel, og jeg var tett på ham. Det kan han trigget dette hos meg. Jeg har vært en hypokonder og veldig redd for sykdommer, forteller han. Det er han ikke lenger i dag.

Bjørn var litt sykmeldt, men tvang seg selv til å gjøre de vanlige tingene og ikke isolere seg.

Så skjer det ytterligere noe vondt som kommer som et sjokk. Ekteparet har bygget opp et treningssenter sammen der kona Sissel og sønnen jobbet. Over natten mister de sin egen bedrift, og Corona har brutt ut.

Etter hvert blir også den fine eiendommen de hadde sammen på Fevik solgt.

– I løpet av noen få uker og måneder ble mye av de trygge rammene i livene våre revet bort, forklarer Bjørn.

– Vi var ikke lenger en samlet familie.

Når Bjørn ser tilbake i dag mener han at det han og Sissel erfarte kan linkes til det Bibelen kaller for «den onde dag»

Håp

Men når fienden angriper har Gud alltid en redningsplan. I Guds redningsplan inngår som oftest andre mennesker.

– Dagen etter at Sissel dro, tok jeg kontakt med enn venn og fortalte hva som har skjedd. Før jeg var ferdig med å fortelle, taler Gud til ham og sier at «likesom den bortkomne sønnen kom til seg selv, slik skal både Sissel og Bjørn kommer til seg selv, vende om og vende hjem. Herren skal føre dem sammen igjen».

En morgen på vei inn personalinngangen til kultur- og rådhuset i Arendal, fikk Bjørn plutselig et ord fra Gud: «For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier Herren, fredstanker og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere fremtid og håp (Jer 28,11).

– Jeg visste at det var Herrens ord til oss.

Dette løftet holdt Bjørn fast ved i 28 måneder. I denne tiden fikk han også et helt nytt forhold til Jesus.

– Når du ber som om livet ditt avhenger av det, når du ikke har en plan B, men din eneste sjanse er å stole på det Gud har sagt. I denne prosessen var det som Herren kastet lyskasteren på livet mitt på på nytt igjen.

Ordnet opp i livet

I denne perioden har Bjørn gjort opp og ordnet opp i ting som han har sagt og gjort, blant annet relasjonelle forhold.

– Jeg erfarte at han setter lys på ubehagelige ting i livet mitt som jeg må rydde opp i. Det har blant annet med relasjoner å gjøre. Kontakten med den Hellige Gud, er kontakt med nåde og sannhet.

– Jeg hadde blant annet en time lang samtale med pastor Gunnar Jeppestøl i Filadelfia, Vennesla, der jeg gråt og var lei meg fordi jeg hadde håndtert situasjonen så dårlig da jeg sluttet der.

Fra gode venner har Bjørn fått oppmuntringer, profetiske hilsener og bibelvers som hjalp ham å holde fast på løftet om at han og Sissel skulle ha en framtid sammen.

En dag på jobben får plutselig Bjørn en sterk angst over seg.

Lammet av frykt

– Jeg ble nesten lammet av frykt og tenkte: Nå skriver sikkert Sissel til meg og sier at hun vil skilles.

Jeg klarer ikke få tanken bort og sitter og skjelver, redd for å motta dårlige nyheter. Ganske nøyaktig ett minutt etterpå tikker det en melding inn på mobilen fra en nær venn med et skriftsted: «Han er ikke redd for onde nyheter. Hans hjerte er fast, han stoler på Herren!»

En annen kveld satt han hjemme og var så lei seg, gråt og savnet Sissel så høyt, da opplevde han at Jesus satt i den andre sofakroken.

– Jeg ser inn i øynene hans som er fulle av tro. Så kommer han bort og legger hånden sin på skuldra mi og sier: «Det her kommer til å gå så bra.»

Slike opplevelser, Guds ord i rett tid og venner som sto med i bønnekampen, holdt Bjørn oppe.

– Det ga lys og håp og tro. Jeg hadde hundrevis av samtaler, meldinger, utallige kaffekopper og oppmuntrende ord, og en klippefast tro, med en god venn. Hjemmet hans ble for meg en oase av oppmuntring, kjærlighet og tro.

En redningsplan

– Gud forberedte Sissel og meg på hver vår kant på gjenforening. Vi må bare gi Gud æren for det, sier Bjørn.

Sissel bekrefter overfor Korsets Seier at tiden før og like etter bruddet, var helsvart.

– Jeg så ingen løsning. Jeg hadde mye angst og uro. Da begynte jeg å søke Gud av hele mitt hjerte og fikk dette ordet, som jeg bekjente flere ganger om dagen:

«Frykt ikke for jeg er med deg. Se deg ikke rådvill omkring for jeg er din Gud. Jeg gjør deg sterk og hjelper deg, og holder deg opp med min rettferds høyre hånd.»

Sissel begynte å fylle seg med Guds ord, prekener og bønn.

– Det ble mine nye, gode vaner. 
I en bibelgruppe traff jeg Lisbeth. Vi treftes til bønn, bibel og gode samtaler hver uke, forteller hun.

Jeg hadde opplevd at min oppgave i livet var å støtte Bjørn og hans tjeneste. 
Jeg spurte Herren: Hva vil du jeg skal gjøre? Han levendegjorde et ord for meg fra Efeserne 2,10 der det står at «vi er skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger som han på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem».

«Skje din vilje»

Gjennom dette begynte Sissel å be: «Skje din vilje, jeg vil gjøre det som du vil, for jeg vet at det er det beste for meg.»

– Jeg begynte også å åpne opp for tanken på at Gud ville føre meg og Bjørn sammen igjen, men jeg visste ikke hvordan det kunne skje, sier hun.

– Det var mye energi og styrke å hente hos Jesus, og jeg opplevde at han satte lyset på ting i mitt liv. Han viste meg at jeg bar på skuffelser, sinne og dårlige opplevelser. Han ville hjelpe meg med å tilgi.

De følgende månedene fikk Guds Ord en stor plass i livet til Sissel.

«Hei Sissel»

Samtidig praktiserte Bjørn sin tro på hjemmebane:

– Jeg gjorde min tro synlig på mange måter. Hver dag jeg kom hjem sa jeg: «Hei Sissel». Hver natt jeg la meg, bøyde jeg meg over til den tomme puta, kysset den, og sa: «God natt, Sissel». Jeg kjøpte en ring til henne i august 2020 som jeg skulle gi henne når vi var gjenforent. Jeg holdt den opp for Gud når jeg bad.

Rett før gjenforeningen skjedde fikk han for seg i hjertet at nå er tiden inne. En serie herlige bekreftelser fant sted.

– Når Gud gir et løfte, ønsker han å styrke vår tro på vei til oppfyllelsen av bønnesvaret. Det er min erfaring, sier Bjørn.

Gjenforeningen

– I fjor sommer fikk Sissel og jeg mer kontakt, og vi forsto at vi hørte på de samme talerne og var interessert i de samme sannhetene i Guds ord, forteller Bjørn.

Sissel bekrefter: – Jeg opplevde at Bjørn var den eneste som forsto meg og min «åndelige prat». Han oppmuntret meg og vi sendte meldinger til hverandre, vi sto sammen i bønn for barna våre, og snakket godt om hverandre, forteller hun.

De to møttes stadig mer utover høsten. I julen hadde de mye kontakt.

Sissel opplevde noe spesielt i romjulen:

– Jeg står for inngangsdøra på huset, og jeg får en tydelig og klar tanke: «Hva om jeg og Bjørn blir sammen igjen?» Tanken vil ikke slippe, den ble hos meg i hele jula. På nyttårsaften tenkte hun på å sende en melding til Bjørn som bare skulle inneholde: «Ja».

– All kontakt var god kontakt.
 Når vi treftes var det veldig lett å finne tråden.

Tråden var Jesus Kristus, skyter Bjørn inn.

– Vi valgte hver for oss å søke Herren av hele vårt hjerte. Jesus har brakt oss sammen og gitt oss en ny begynnelse, sier de to og fryder seg.

8. januar i år kommer Sissel på besøk til Bjørn og de to blir gjenforent, nøyaktig 28 måneder etter at hun dro.

– Det er vanskelig å beskrive den glede jeg opplevde de neste dagene, sier Bjørn.

– Vi har det så bra sammen i dag. Vi prøver ikke å få til noe. Vi jobber ikke med ekteskapet; men vi har fått et helt nytt et, konstaterer de.

Ny forankring

Nå vil de fortelle sin historie for å vise at Gud alltid ønsker gjenforening. Ekteskapet er hellig.

– Nå har vi invitert Jesus inn i livet og det har forent oss som ektepar. Historier om at Gud gjenoppretter ekteskap bør fortelles, for i dag står vi i fare for å ofre ekteskapet på bekvemmelighetens alter i jakten på egen frihet. Jesus sa at den som mister sitt liv, skal finne det. Da Sissel sa til meg: »Du fikk meg ikke tilbake, du vant meg», blir jeg stolt og takknemlig, sier Bjørn.

Viktigst for det gjenforente ekteparet er trygghet og at de har en ny forankring i Jesus.

– Jeg opplever at Gud har sagt til meg helt tydelig at Han vil at vi skal være sammen, og at det har en høyere hensikt. Vi kan ikke utføre Guds planer for våre liv alene.

– Vi har inngått en livslang pakt, innskyter Sissel.

Verken Sissel eller Bjørn synes det er en overdrivelse å si at Gud har gitt dem en helt ny begynnelse.

– Det er etablert en fred og en trygghet i vårt samliv som aldri før har vært der. Vi kjenner på en fornyet lyst til å søke Herren, og tjene ham og være til velsignelse for mennesker, sier de to.

Ingen utløpsdato

– Tryggheten ligger i at det fundamentet som nå er lagt har ingen utløpsdato. Vi vil holde oss nær til Gud, lytte til hva han sier, og innrette livet etter det. Jesus sier: «Den som kommer til meg, hører mitt ord, og gjør etter det, han er lik en mann som bygde huset sitt på fjell.» Når livets stormer blåser, så står det der, like trygt.

En ny lovsang

Når det gjelder lovsangstjenesten til Bjørn er det skapt en ny lengsel i ham etter å lede mennesker i tilbedelse og lovsang.

– Jeg skrev en sang i går, sier Bjørn og viser meg utskriften. Teksten inneholder utelukkende ulike benevnelser på Jesus fra Bibelen.

– Jeg tror jeg er korrigert tilbake til utgangspunktet med lovsangen min. Kanskje vil jeg fokusere enda mer på det sentrale i evangeliet: Korset, oppstandelsen, Guds løfter, nåden, i tiden som kommer, reflekterer han.

I sommer sto Bjørn på et par lovsangsscener i forbindelse med sommerstevner og følte at Gud nærmest gjeninnsatte ham i tjenesten.

– VI får se hva Gud leder til.

Til våren fyller han 60 år, og ønsker å invitere til en lovsangskonsert i Sørlandskirken i Arendal.