Eliteserie-spiller John Olav (27) bruker fotballen som misjonsmark

Datoen er 15. desember 2021.

Fotballsesongen i Norge er på hell, men i tåkehavet på Intility Arena i Oslo kjemper klubbene Jerv fra Grimstad og Brann fra Bergen om retten til å spille i Eliteserien 2022.

For Brann vil en reprise av nedrykket i 2014 være en skandale. Jerv har på sin side aldri spilt på det øverste nivået av norsk fotball før.

Etter full tid står det 1–1. Heller ikke de eksepsjonelt innholdsrike ekstraomgangene er nok til å skille lagene. 4–4 står det når dommeren blåser av kampen etter 120 heseblesende minutter.

Vinneren må kåres ved hjelp av fotballens mest dramatiske virkemiddel – straffesparkkonkurranse.

Jervs allsidige og godt likte spiller John Olav Norheim er en av dem som får tillit fra straffemerket.

Det var han som scoret målet som sørget for at Grimstad-laget i det hele tatt kom seg til opprykksfinalen.

Selv om han føler seg klar for oppgaven, svikter føttene når det gjelder som mest.

Lysluggen sklir idet han skal skyte og ballen fyker over mål.

– Der og da føltes det som å snuble på målstreken etter et langt maraton, sier sørlendingen.

Men Jerv-keeper og bergenser Øystein Øvretveit er i perlehumør denne kampen. Han redder både en og to straffer – som er nok til å tukte laget han tidligere har spilt for.

Sensasjonen er et faktum.

– Jeg gikk rett i bakken og trengte noen sekunder for meg selv. Selve kampen var en eneste stor berg-og-dal-bane. Fra å kunne bli syndebukk til full jubel. Det tok noen dager før jeg forsto at vi faktisk hadde rykket opp, forteller Norheim med et smil.

Drøm i oppfyllelse

Tre måneder har gått siden «mirakelet på Intility». På Levermyr Stadion i Grimstad er det foreløpig tomt på de gule og blå setene.

Men om kun få dager vil de fylles opp her, når Eliteserien 2022 sparkes i gang – med Jerv og John Olav Norheim som debutanter.

Nå er det ikke lenger Strømmen, Stjørdals-Blink og Raufoss de skal møte, men giganter som Rosenborg, Bodø/Glimt og Molde.

– Det har alltid vært en drøm for meg å spille på det øverste nivået. Jeg gleder meg til å få teste meg mot de beste, sier 27-åringen.

Norheim speider utover gressmatten på Levermyr, som akkurat nå mottar pleie og stell for å kunne være så grønn og fin som mulig til seriestart 3. april.

Over åsen skimter man spiret på Grimstad kirke.

– Som fotballspiller er ikke hverdagen alltid en dans på roser. Du er allemannseie og folk mener noe om deg hele tiden. Den ene uken blir du hyllet og den neste blir du slaktet. Jeg tror folk iblant glemmer at vi fotballspillere også er mennesker, sier den nybakte småbarnsfaren.

Norheim forteller at han vet kritiske stemmer vil ha det til at han ikke holder nivået som skal til i Eliteserien.

– Når det stormer rundt deg er det godt å ha en trygg havn å komme til. For meg har den havnen alltid vært Gud.

Fotballfamilie

John Olav Norheim ble født inn i en kristen familie på Flekkerøy utenfor Kristiansand.

– Mange tuller med at Flekkerøya er selve beltespennen i bibelbeltet. På skolen min var det et overtall av kristne elever, forteller han.

Etter skolen brukte Norheim stort sett hvert ledige øyeblikk på den lokale fotballbanen sammen med sine eldre søsken og de andre barna i nabolaget.

På søndagene var han i kirken på formiddagen og på stadion for å se favorittlaget Start på kvelden.

– Pappa og vi barna var på Kristiansand Stadion hver hjemmekamp, ofte et par timer før avspark for å heie. Vi var en skikkelig fotballfamilie. Vel, kanskje ikke mamma. Hun presterte faktisk å sovne da vi så på Barcelona foran 80.000 tilskuere i Spania, sier Norheim og ler.

Mor var til gjengjeld en viktig brikke når det gjaldt Norheims forhold til kristen tro. Hun var en engasjert søndagsskolelærer og full av omsorg, ifølge sønnen.

I tenårene var sørlendingen aktiv i det kristne ungdomsmiljøet og fikk det han kaller en trygg og personlig tro.

– Jeg hadde levd på familiens tro fram til konfirmasjonsalder. Det ble da viktig for meg å ta et aktivt valg om at jeg skulle følge Jesus. At jeg gjorde det, er en beslutning jeg aldri har angret på, sier han.

På fotballbanen blomstret unge Norheim. Han var blant de beste på sitt årskull og fikk etter hvert kontrakt hos favorittklubben Start.

Ville ikke på bibelskole

Parallelt med å trene og spille med Start gikk Norheim på bibelskole i Grimstad.

Bare tanken av å gå på bibelskolen var helt fremmed bare noen år tidligere.

– Min mor gikk på den samme bibelskolen, i likhet søsknene mine. Da folk spøkte med at nå er det straks min tur, ble jeg litt irritert. Jeg ville selv bestemme hva jeg skulle og ikke være en som dilter etter, sier han.

Men da han sto der etter videregående, uten en plan om hva han skulle studere, lød det fra far:

«Du skal ikke bare slenge inn en søknad, da?».

– Og sånn ble det, sier Norheim. Han er i dag er utelukkende glad for at han fikk et år tett på andre kristne som han selv.

Men kombinasjonen av den ivrige fotballsatsingen hans i Start og bibelskole krevde strenge tiltak på campus.

– På hus nummer to måtte tv-en i fellesstua av kl. 22 fordi da skulle «Johnna» sove. Det var nok ikke alle som var like glade for at jeg var så seriøs med fotballen, sier Norheim og smiler.

Mangfoldige garderober

Å slå gjennom i Start var ikke lett med etablerte spillere som Glenn Andersen, Jesper Mathisen og Bismarc Acosta foran i køen.

Derfor dro han på lån til Nest-Sotra og KFUM på lavere nivå for å få spilletid. Tilbake i Start valgte han å fortsette karrieren i barndomsklubben Fløy. Deretter dro han videre til Strømmen, før han til slutt endte opp i Jerv.

I løpet av sin karriere har Norheim rukket å dele garderobe med spillere som er helt forskjellige fra ham selv. Alt fra muslimer og ateister til agnostikere.

Det mener han er en av idrettens styrker.

– Fotballen virker samlende for veldig mange. Jeg tror ikke du finner mange andre arbeidsplasser med et så bredt utvalg personligheter, bakgrunner, kultur og livssyn. Men jeg stortrives i et slikt miljø.

– Så det bryr deg ikke å ha gått fra en majoritet i skolegården på Flekkerøy til en minoritet i garderoben?

– Nei, men jeg legger aldri skjul på hva jeg tror på når jeg kommer til en ny klubb. Min åpenhet har ført både til spøking fra lagkamerater, men også gode, dype samtaler, sier 27-åringen.

Alternative banneord

Når det smeller på trening og i kamper kommer det ofte noen stygge gloser både fra spillere, trenere og publikum.

Norheim forsøker å være en motvekt til den delen av spillet.

– Hva er banning? Det er bare en måte å få ut frustrasjon på. Vi hadde besøk av organisasjonen Mot en dag. Og da de spurte laget om vi visste hva «faen» betydde, var det bare 4–5 som gjorde det. Det sier litt om hvor tilfeldig banning er, sier Norheim.

Sørlendingen har derfor funnet sin egen måte å manøvrere unna skjellsordene.

– Jeg har brukt mange ulike typer ord. En periode gikk det i «fisk». Nå bruker jeg mer «hekkfjell» og «felykken». Det morsomme er at mine lagkamerater nå har begynt å adoptere disse. Plutselig hører jeg noen skriker «hekkfjell» når de bommet på en sjanse. Det er jo litt artig, sier han.

Annen type misjonsmark

Lagkameratene til John Olav Norheim i Jerv beskriver ham overfor Dagen som en samlende person og en farsfigur i gruppen.

– Det er selvfølgelig veldig hyggelig å høre. Jeg lærte allerede fra barndommen av at jeg måtte sette laget foran meg selv. Hadde jeg scoret fem mål i en kamp, ba pappa meg sentre til en som ikke hadde scoret ennå. Jeg synes denne tankegangen passer godt inn i den kristne profilen om å tenke på sin neste.

– På hvilken måte får du brukt din kristne tro i fotballhverdagen din?

– Jeg går ikke rundt og forkynner i garderoben, akkurat. Men jeg prøver å være åpen, inkluderende og prate med de som viser interesse. Og dem finnes det flere av. Det har alltid vært viktig å gå foran som et godt eksempel og heller gjøre mennesker nysgjerrig på troen min, fremfor å stå og preke foran dem med Bibelen i hånden, sier han.

– Det virker som du er oppmerksom på din egen rolle?

– I ungdomstiden fikk man av og til høre at man burde eller kunne bli misjonær i utlandet. Men for meg har fotballen blitt en misjonsmark. En arena hvor jeg kan være mer enn bare en hardtarbeidende fotballspiller. Jeg ønsker å vise mer den kristne siden av meg, som tross alt er en viktig del av den jeg er.

Kristiansund-keeperen har bibelvers på hanskene

Norheim har, ved siden av å være fulltids fotballspiller, en deltidsjobb gjennom Kirkens Ungdomsprosjekt (KUP) hvor han har ansvar for å følge opp ni unge gutter som kommer fra utsatte livssituasjoner.

– Du blir veldig bevisst på hvor trygg og god oppvekst du selv hadde. Nå tenker jeg i tillegg på de flyktningene vi får til Norge fra Ukraina også. Mange av dem er barn som har opplevd ting barn ikke skal oppleve, sier han.

– Kamp om å overleve

Rundt hjemmebanen til Jerv ser man flere hvite og blå skilt med påskriften «Obos-ligaen»; navnet på divisjonen klubben rykket opp ifra i fjor.

Kun fotballen under armen til Norheim bærer preg av at klubben hans skal spille i Eliteserien 2022.

– Er dere virkelig klare for det som venter dere?

– Håper det. Vi vet at vi kommer til å være store favoritter til å rykke rett ned igjen og at det blir en kamp om å overleve. Men vi er en sterk kompisgjeng som virkelig vil vise at vi fortjener å spise kirsebær med de store gutta, sier han.

– Og hva med de som måtte tvile på dere?

– Da håper jeg virkelig at vi får motbevist dem. I perioder vil mennesker eller samfunnet ikke si at du er god nok, i de tidene er det veldig godt å kjenne på den trygge havnen som Gud er. For hos Ham er vi alltid god nok. Den tryggheten hjelper meg med å ha tro på meg selv tross kritikk eller andre ting utenfra, sier John Olav Norheim.