Kulturpastoren
SOGNEPREST: Den selvsikre presten Schweigaard, som tjente som sogneprest i Butangen i 65 år, hadde påskedagsmessen som sitt glansnummer.
KI-bilde
«En aldrende prest fanget i profetien om sin egen død»
I det tredje og siste bindet av det gripende narrativet om søsterklokkene i Gudbrandsdalen, foretar litteraten en rekapitulering av krøniken om de fysisk sammenvokste søstrene.
De etterlot seg hekneveven – av skjønnhet som produsert i himmelen – med sine tynne, vidunderlige tråder og masker, et henrivende opus, selv om datidens pamfletter «bebudet dommedag og apokalypse» – et kunstverk av dimensjoner, femten års arbeid.
«Noe av garnet var blankt som sølvtråd, annetsteds var det innfarget med et utall kulører», med stor rødoransje krans i midten og innenfor ildspyttende skapninger over et flammehav, deretter kristendommens kors.
Avskrifter med eldgamle vitneforklaringer «tydet på at Heknesøstrene var anklaget for trolldom, fordi noen hadde overhørt dem drive signeri og diabolisme.» Presten fikk gjennomgå av fogden og presten fra Fron: «Dette er Satans verk. Og dette har De døpt i Faderens navn, Krafft?»
