Meninger
«En av disse mine minste»
Jesus bygger en annerledes kultur, en surdeig som gjennomsyrer med ekstrem godhet.
Denne høsten har jeg og Annika hatt privilegiet av å ta imot en ung jente til å bo sammen med oss.
Tidlig i vår ringte Barnevernet oss og lurte på «hvordan det lå an, hva er planene? Vi sliter med å finne fosterhjem.» «Beklager vi er i Trondheim, det passer ikke helt for oss nå», svarte vi.
Annonse
I sommer kom en ny samtale: «Finnes det noen mulighet for at dere kan få det til? Vi har en fireåring som må ha et nytt hjem i dag?» Vi kommer med det samme svaret, men begynner å lete i tankene våre. Hvem kan vi ringe? Hvem kan vi anbefale? Hvem kan ha plass både i huset og i hjertet?
På slutten av sommeren ringer de igjen. «Vi har en jente på fjorten, vi har ikke råd til å feile og trenger noen som dere nå.»
Hjem i stedet for institusjon
Tidligere har vi vært fosterhjem i 18 år. Ungdommer som sliter har fått et hjem i stedet for en institusjon. Noen i et år, andre flere år. Åtte ungdommer til sammen.
På den ene siden synes vi at vi har gjort vårt. Samtidig vet vi at ingenting av det vi har gjort i liv og tjeneste, har gitt oss mere enn dette. Det har vært krevende og tøft mange ganger, men samtidig har det gitt en dyp opplevelse av tilfredsstillelse og mening.
Vi bestemmer oss for å rigge om på livene våre for å få det til.
Det er noe med Jesu livsstil og måten han utfordrer oss, som er på kollisjonskurs med det samfunnet vi er en del. Spesielt i forhold til hvem som er i sentrum. Skal vi selv okkupere denne plassen og realisere oss selv? Eller? Hvordan realiserer man egentlig seg selv?
«Den som mister sitt, liv skal finne det»
Annonse
Det er på mange måter enorme behov som møter oss i samfunnet i dag. Og jeg tror at vi som kirker og troende har en rolle å spille i dette. Det finnes så mange ulike måter vi kan la den kjærligheten Jesus har elsket oss med, få utløp og berøre andre mennesker.
Ingenting av det vi har gjort i liv og tjeneste, har gitt oss mere enn dette.
Evangeliet er utrolig praktisk. Når Jesus beskriver tidenes crescendo, hvor alle mennesker skal stå foran Kristi domstol, er det et lite spørsmål som blir det største. «Hva gjorde dere mot disse mine minste søsken?»
Stor kreativitet
Jeg tror det er utallige måter og rom for stor kreativitet med tanke på hvordan vi kan bety noe for andre mennesker. Jeg hadde selvfølgelig ønsket at flere skulle åpnet opp hjemmet for å ta imot et barn eller en ungdom som trenger det. Men det er også mange andre måter vi kan bidra på.
Vi vet at vi har en ensomhetsepidemi, folk trenger bare litt selskap, noen å drikke kaffe med. Ungdommer søker trygge voksne, etter en barndom som har gått i stykker på grunn av skilsmisse, krig eller andre tap. Vi ser en gryende ungdomsvekkelse som etterspør tydelige voksne. Kanskje du kan være med som frivillig i kirka eller en ungdomsklubb?
En annerledes kultur
Enken, den farløse, den fattige, den fremmede. Når Job hevdet sin egen rettferdighet overfor Gud, var det dette han henviste til. Dette som skal være frukten av vår rettferdighet. Frukten av et liv sammen med Jesus.
Det var dette som gjorde at den kristne tro beseiret det mektige Romerriket. Når alle andre rømte under epidemier eller krig, kom de troende på banen og pleide de syke og døende. Jesus bygger en annerledes kultur, en surdeig som gjennomsyrer med ekstrem godhet. Det er dette som gjør at den kristne tro seirer gjennom alle tider.
Annonse
Hvem er det som trenger deg? Kanskje sannheten er at det er du som trenger dem?
