En dramatisk konfrontasjon

Peter har nettopp bekjent hvem Jesus er og blitt berømmet av Jesus.

Når så Jesus lar disiplene få vite at han skal lide og henrettes, er det at Peter ikke bare motsier ham, men ber Gud om å bevare ham fra en slik skjebne. Jesus kontrer øyeblikkelig med å byde Satan å vike fra ham! Hva sto på spill?

Om han hadde gitt inn for Peters misforståtte godhet, kunne han ha begynt å tenke at en kjærlig far ikke ville sende sin egen sønn i døden. En tvil om Guds godhet kunne sneket seg inn og skadet tillitsforholdet mellom far og sønn. Jesus sier da også rett ut: Du vil føre meg til fall. Du har ikke tanke for det Gud vil, bare for det som mennesker vil!

Ved Peters malplasserte empati setter han en felle for Jesus. At Jesus skal ofres for menneskenes synd, er Guds største kjærlighetsgjerning.

Ta opp korset

Er det nettopp her mange velmenende kristne er i slektskap med Peter? De har samtalt med mennesker som vil få bekreftet at de kan leve ut lysten de har på et kjærlighetsliv selv når det bryter med Bibelens veiledning.

Jesus fortsetter med å si til Peter og de andre: «Om noen vil være min disippel, må han ta sitt kors opp og følge meg.» Ingen tvang. Men om du velger å være en Jesu disippel, vil du måtte gjøre en erfaring av korset.

For 50 år siden var det lett å være bibeltro kristen. Slik er det ikke lenger

Helt bokstavelig betyr det å si nei, nei til dine tilbøyeligheter, nei til alt som bryter med Guds vilje. Uansett. Frelsen er betalt. Men etterfølgelsen er kostbar. Er det verdt det? Det kommer an på.

Forsakelse

Forsakelse har bare mening om livet ses under evighetens synsvinkel. Hvis det er et evig liv å vinne og en evig fortapelse å unnfly, da gir det så absolutt mening. Men om vi er oppflasket på en forkynnelse som bare har dette jordiske liv i fokus, blir det fremmed og uten mening å nekte seg det som en naturlig hungrer etter.

Hvor bærer det hen? Det vi vet, er hva Jesus sa: «Jeg undrer meg på om jeg finner troen på jorden når jeg kommer tilbake!»