| Kulturpastoren
En utro Herrens tjener vender om
«Den fjerde nattevakt»: En roman med dype, mørke daler og glitrende, solbestrålte høyder.
UTEN NENNSOMHET: Den stridlynte sogneprest Benjamin Sigismund begynte sin tjeneste på Røros, i «den store praktfulle kirke – Bergstadens Ziir».
Foto: Cornelius Poppe / NTB
«Kirkeklokken hadde nettopp slått sju; det var langfredag morgen år 1825.»
Uttrykksformer som dette og lignende pirrer den litterært interesserte, og er du som jeg, kjennes en dragningskraft til de monumentale romaner, publisert av forrige århundres litterater. Som søyler av granitt står de oppreist og uovervinnelig gjennom all ettertid. Likevel postulerer jeg at de puster, har sjel og at blodet banker i årene.
Artikkelens åpningssetning er forventningsskapende – noe kommer til å skje denne historiske høytidsdagen for nøyaktig 200 år siden, men hva?
