En vakker kone – tegnet på velsignelse
Hvorfor omtaler enkelte pastorer sine koner som pene på talerstolen?
Jeg tror det er et uttrykk for å fremheve egen suksess. Tematikken ble aktualisert den siste uken etter at Maria Oftedal og Kristine Gripsgård skrev en kronikk i Korsets Seier med tittelen:
«Slutt å kalle kona di pen! Under konferanser for ungdom, har de opplevd pastorer som viser bilde av sin estetisk vakre kone på skjermen og fortalt at dette er betalingen for å be mye eller gi kollekt.
Kristine Banggren Gripsgård og Maria Oftedal er lei av at pastorer spøker om pene koner. *Hva mener du om saken? Er det greit at pastoren kommenterer konas utseende fra talerstolen?Posted by Dagen on Thursday, April 5, 2018
I et intervju med Dagen utdyper Oftedal og Gripsgård: – Vi vet jo at ingen pastorer ønsker å skape et negativt press på å se bra ut. Intensjonen er nok først og fremst å være morsom. Likevel kan det de sier ha en negativ effekt, spesielt på jenter, sier de til Dagen.
Oftedal og Gripsgård mener pastorer som omtaler sine koner fra talerstolen burde trekke fram andre egenskaper som at de tar lederansvar, er dyktig og engasjert.
Kanskje er hendelsene fra de kristne konferansene et tegn på at den pinsekarismatiske bevegelsen bare delvis har tatt et oppgjør med suksess-forkynnelsen fra trosbevegelsens dager.
Trosbevegelsen er ikke et kirkesamfunn, men en fellesbetegnelse på flere menigheter som oppstod i USA på 80-tallet. I takt med jappetid, oppgangstid og overflod av selvhjelpsbøker om å tenke som en millionær, skjøt bevegelsen fart.
For første gang skrev kristne predikanter bøker om å bli gjeldfri, om å ha økonomisk suksess, om å bli rik. Den danske trospredikanten Jens Garnfeldt sa: «Vekkelse kan sees i din lommebok.» Den materielle og fysiske fremgangen ble beskrevet som Guds velsignelse. Denne dekket alle deler av livet.
Akkurat som i dag var det slett ikke uvanlig at norske menigheter fikk besøk av amerikanske predikanter. De var alltid utmerket antrukket og oste av selvsikkerhet og suksess.
Jeg kan huske hvordan en av dem, som ikke hadde sin kone med seg, likevel ønsket å beskrive henne fra talerstolen. «She has beautiful shapes», sa han og tegnet kroppsformen hennes i luften. De unge guttene sperret øynene opp: Tenk å ha en slik kone!
Ved et annet tilfelle hørte jeg den amerikanske predikanten Jesse Duplantis fortelle om sitt første møte med den kjente trospredikanten Kenneth Copeland. – Da jeg så hvor vakker kone han hadde, ble jeg straks interessert i hva han hadde å si.
Pinsepastor Andreas Hegertun i Filadelfiakirken Oslo tror ikke han har omtalt konas utseende fra talerstolen. Han synes...Posted by Dagen on Thursday, April 5, 2018
Jeg påstår ikke at Duplantis var ute etter konen til Copeland. Absolutt ikke. Hans uttalelse forteller om noe helt annet. Hvis denne predikanten hadde en vakker kone, da hadde han sikkert blitt velsignet av Gud. Det betydde at han var verdt å lytte til. Den vakre konen styrket predikantens ethos, hans troverdighet.
Det skal sies at forkynnelsen fra kristenhetens jappetid, ikke var hentet helt ut av det blå. Det var jo nok av bibelvers å ta av for å beskrive Guds gode vilje for oss.
Tenk for eksempel på Jobs bok. Job ble rammet av sykdom og tragedier. Men vondt ble snudd til godt, og Gud velsignet Job. Han fikk fjorten tusen sauer, seks tusen kameler, tusen par okser og tusen eselhopper. Dessuten står det: «I hele landet fantes ikke vakrere kvinner enn døtrene til Job; og faren ga dem arverett sammen med brødrene.» (Job 42,15)
Den pinsekarismatiske delen av kristenheten har alltid vært mottagelig for strømninger i tiden. Den har alltid omfavnet populærkulturen og brukt denne til å formidle sitt budskap.
Det har gjort menigheter relevante og tilgjengelige for kirkefremmede og har bidratt til betydelig vekst. Men den populærkulturelle kommunikasjonen har også hatt en slagside. Hvor pen og suksessrik må man være for å henge med? Hva med de som ikke er så pene eller moderne eller karrierebevisste?
Å omtale sin kone som «hot», «fit» eller «babe» er kanskje et forsøk på å vise fram et trofé, et bevis på at en har suksess og er velsignet av Gud. Da kan det være klokt å lytte til gammel visdom, som denne fra Salomos ordspråk: Ynde svikter, og skjønnhet forgår, men en kvinne som frykter Herren, skal ha ros.