Kulturpastoren
SPLITTET: Mor tror at Lillelord er et englebarn, for han er både «pliktoppfyllende og snartenkt», men karakteren er svært differensiert, skriver Terje Berg.
Adobe Stock
Englebarnet med karakterbrist
Jeg klarer ikke sluke ham, men tar ham inn intravenøst, og den injiserte substansen flyter rett inn i kroppens blodbane.
«Lillelord» – jeg leste romanen som ung, men i sommer plukket jeg den fram igjen.
Like før første verdenskrig, i et fasjonabelt hjem i Drammensveien i Oslo vokser han opp. Hans virkelige navn er Wilfred Sagen. Far er død, mor er overbeskyttende. Men trykker vi fjæra i bånn, kan den slå kraftig tilbake. Som «mammagutten» og «redd for tordenvær», tror mor at Lillelord er et englebarn, for han er både «pliktoppfyllende og snartenkt», men karakteren er svært differensiert.
Er det hans pubertale utfordringer som driver ham til vanvittige handlinger, som for eksempel å få med seg hele guttegjengen på et overfall av en jødisk tobakkshandler? Han kunne stjele og kjenne de kreftene som ville sluke ham, og en gang viste han skremmende pragmatisk gjennomføringskraft. Dette skaper overskrifter i avisene: «Syklende pyroman på ferde» – «Overfall på konstabel».
