Er du åpen for Guds veivalg og veiledning?

«Når Gud lukker en dør, åpner han alltid et vindu et sted», sier abedissen i musikalen Sound of music.

Jeg og mannen min hadde planlagt å tilbringe siste del av ferien vår på biltur i Danmark og Sverige denne sommeren – ikke på palliativ avdeling på sykehuset. Men akkurat nå er det ingen andre steder som gir mer mening å være. Min manns mormor på 93 år, som vi hadde begynt å tro at ingen ting beit på, ligger plutselig for døden med kreft i magen som ikke kan behandles.

Denne ferien ble ikke som planlagt, men vi har fått kvalitetstid og nydelige samtaler med ei av de flotteste og viseste damene jeg kjenner.

Herren styrer skrittene

Jeg liker planlegging, og jeg har tro på at gode planer som regel gir bedre resultater litt lengre ned i veien. I lederskapet i kirka vår bygger vi etter prinsippet om «pray, plan and go» - altså at vi bruker tid på å be om visdom og innsikt. Vi planlegger ut fra det vi får, og så går i tro.

Det tror jeg er en god «modell» å både lede og leve etter.

De siste dagene har jeg blitt minnet om ting ikke alltid blir som planlagt.

«I hjertet tenker mannen ut sin vei, men det er Herren som styrer skrittene hans» (Ordsp. 16,9).

Noen ganger oppstår det ting som bare må prioriteres der og da, uansett hvor mye du hadde planlagt det du egentlig skulle. Noe dukket opp langs veien, som krever din umiddelbare oppmerksomhet. Noe viktigere enn planen.

Samaritansk signatur

Jesus beskriver dette så fint i lignelsen om den barmhjertige samaritan (Lukas 10):

En mann ble overfalt og slått halvdød av røvere. En prest og senere en levitt skulle rekke noe veldig viktig og tok seg ikke tid til å hjelpe mannen som lå forslått i grøfta. De gikk forbi. Det var kun en samaritaner på reise som forsto at denne forslåtte mannen var viktigere enn det viktige han egentlig skulle rekke. Og samaritaneren hjalp det han kunne, og sørget for at andre kunne hjelpe mannen videre, når han selv måtte reise videre.

Jeg fascineres stadig av denne historien, og har et ønske om å leve slik. Samaritaneren var på reise – han hadde en plan og et mål, men han tok seg tid til å prioritere det behovet han så langs veien. Av samme grunn fascineres jeg av hvordan Jesus ofte var på vei et sted når det skjedde noe stort rundt han, et mirakel eller lignende, på vei til et øde sted, opp i fjellet eller ut i ødemarken, for å be og være med sin Far.

Så dukket det opp noe på vei dit. Noe som krevde hans oppmerksomhet og som han valgte å prioritere – selv om det han var på vei til var veldig viktig og noe han gledet seg til. Han omprioriterte stadig vekk. Eller som GPS-en i bilen sier når du kjører ut av foreslått kjørerute: «Rekalkulerer».

Ny vei

Gud er ikke ansvarlig for alt som skjer, men likevel er han tilstede i alt livet fører med seg. Han kan alltid fylle det med mening. Midt i sorgen vår denne sommeren er vi takknemlige for at Gud er til stede med fred i troen til Mormor, og at han gjør den ekstra tiden sammen så fin for oss rundt.

For deg er det kanskje noe annet som kommer uventet: et barn som vil fortelle deg noe, en mor som trenger barnevakt, en venn som trenger en prat, en kollega som trenger et råd, en pastor som spør om hjelp til kirkekaffen eller en nabo som er nysgjerrig på Jesus.

Nå er det straks en ny høst og et nytt skoleår.

Kanskje innebærer høsten din en ny hverdag? Kanskje skal du flytte til et nytt sted, begynne å studere eller starte i ny jobb? Kanskje skal babyen din starte i barnehage og du tilbake i jobb, eller kanskje flytter barna ut av redet for første gang? Har du tatt deg tid til å be for høsten din? Har du lagt en plan? Hvilke valg må du ta for å oppnå det du ønsker? Hva må du kanskje velge bort av dårlige vaner eller omprioritere for å få tid til noe viktigere? Og ikke minst: Er du åpen for at Gud avbryter planen din og dumper noe viktigere midt i fanget ditt som ber om din oppmerksomhet og din hjelp?

Gud er der i bønnen, i planleggingen og ikke minst når du går. Han fyller de uventede «avbrytelsene» med mening. Se etter velsignelsen i det uventede.