For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

5 uker - 5 kroner Du kan betale med vipps

Deretter kr 299,- pr måned. Automatisk månedlig fornyelse til ordinær pris. Ingen bindingstid, du sier selv opp når du ønsker

Er du allerede abonnent?

KJØP

Pinsekommentar

FELLES MÅL: I våre kirker i Pinsebevegelsen har vi nok tidvis løpt sammen, men våre felles «joggeturer» har ofte endt i konkurranse kirkene imellom, skriver Einar Myreng.

Er nabokirken konkurrent eller kompanjong?

Hver kirke og enkeltperson er del av Kristi kropp. Vi trenger hverandre.

Publisert Sist oppdatert

For noen år siden var jeg ute og jogget med en god kamerat. Tempoet var hyggelig og praten gikk lett der vi løp på de myke skogsstiene denne ettermiddagen. Jeg var ganske så fornøyd med at vi både kunne løpe og snakke sammen, men gleden varte ikke hele turen, for mot slutten trådte konkurranse-genene fram hos min gode venn. «Førstemann til bilen!», og så satte han i vei, og praten og «kosen» med å løpe sammen var brutt...

Del av hverandre

I våre kirker i Pinsebevegelsen har vi nok tidvis løpt sammen, men våre felles «joggeturer» har ofte endt i konkurranse kirkene imellom. Vi har i altfor stor grad konkurrert om de samme menneskene i et gitt geografisk område. Jeg er usikker på om en slik konkurranse har vært til kirker og menneskers aller beste.

Powered by Labrador CMS