Er noen syke blant dere?

Ja, det er fortsatt syke blant oss og det vil det alltid være så lenge vi lever i denne verden. Men som borgere av Guds rike kan vi få en forsmak på den herligheten som venter der synd, sykdom og død er borte for alltid.

Men Asbjørn Skjortnes lover i KS 12.8. himmelen på forskudd. Han skriver: «Guds ord sier at Jesus tok all vår skrøpelighet og bar våre sykdommer på korset. (Matt 8,17) Derfor er det ingen grunn til at vi fortsatt må bære dem. Vi har fått legedom ved Jesu sår. (Jes 53,4–5; 1 Pet 2,24) Takk Han i dag for at du ved tro allerede er legt.»

Er noen syke blant dere?

Det er dessverre flere som forkynner dette, men det legger enorme byrder på dem som ikke opplever helbredelse. Jeg har hatt fortvilte mennesker i sjelesorg som har bekjent at de har fått legedom, kastet sine tabletter i toalettet for å bevise sin tro, men har blitt enda sykere.

Dessuten er det å tale usant å si at man er helbredet, når man ikke er det. Jo, i Kristus er vi både rettferdiggjort, helliggjort og helbredet. Gud ser på oss i Kristus som om vi aldri hadde syndet og aldri vært syke. Vi er blitt skyldfrie når vi tar imot Jesus.

Men like lite som vi blir syndfrie ved korset, like lite blir vi sykdomsfrie. Vi sliter fortsatt med vår syndenatur, derfor faller vi i synd. Og vi sliter med en kropp som fra tid til annen blir syk. Kristi forsoning tar bort syndens skyld, men den fjerner ikke selve synden eller alle konsekvensene av synd.

Matteus ser Jesu helbredelser som en foreløpig oppfyllelse av Jesu stedfortredende gjerning for oss på korset. Hele oppfyllelsen vil skje når Jesus kommer igjen. Også vi som har fått Ånden, den første frukt av høsten som kommer, sukker med oss selv og lengter etter å bli Guds barn fullt og helt når kroppen vår blir satt fri. Rom 8,23.

En annen tolkning av Jesaja 53 er at dette er en profeti om hva Israel vil innse når Jesus kommer igjen. Da vil de forstå at han var deres Messias første gang han kom, og da vil de si: Hvem trodde budskapet vi fikk? Hvem ble Herrens arm åpenbart for? Han skjøt opp som en spire for hans ansikt, som et rotskudd av tørr jord.

Han hadde ingen herlig skikkelse vi kunne se på, ikke et utseende vi kunne glede oss over (Jes 53,1–2). Men så bekjenner de: Sannelig, våre sykdommer tok han, våre smerter bar han. Vi tenkte: Han er rammet, slått av Gud og plaget. Men han ble såret for våre lovbrudd, knust for våre synder. Straffen lå på ham, vi fikk fred, ved hans sår ble vi helbredet.

Men vi må bli langt mer frimodige til å forkynne helbredelse og praktisere forbønn for syke. Jo, flere vi ber for, jo flere blir helbredet. For øvrig vil jeg bare vise til min siste bok: Gud helbreder også i dag.