Er verdens mest israelvennlige sted gjemt i Norge? Det tror Netanyahus rådgiver
Kommunen har fått stempel på seg for å huse Norges, og kanskje verdens, mest israelvennlige mennesker. Et bedehus som var nedleggingstruet for få år siden er noe av grunnen.
«Forestill deg dette. Overalt er det hus som stolt viser fram det israelske flagget og davidstjerner. De viser urokkelig støtte til Israel, og det handler ikke bare om symbolene, men de dette båndene som dette samfunnet har med Israel (....)».
Det sier Benjamin Netanyahus digitale rådgiver, Hananya Naftali.
Like etter at Norge anerkjente den palestinske staten tok han turen til en liten kommune i Sør-Rogaland, og laget en video med tittelen «Er Sokndal verdens mest pro-israelske kommune?»
Han beskriver israelvennskapet i Sokndal slik:
«I en verden der Israel ofte møter kritikk og fiendtlighet er Sokndal et fyrtårn for støtte og solidaritet. (...) Hvis du er i Norge, sørg for å besøke Sokndal, et lite samfunn med gigantisk hjerte som står med Israel.
Siden videoen ble sluppet for to måneder siden, har den gått sin seiersgang i israelske og amerikanske medier, men kjenner innbyggere i Sokndal seg igjen i Naftalis påstander?
Dagen tar Nafatli på ordet og besøker kommunen for å sjekke.
Heiser flagget
Vi møter ekteparet Annbjørg og Thorgny Omdahl, som kjenner seg igjen i det Naftali sier.
Ekteparet var vertskap da Naftali og familien gjestet Sokndal og den vesle bygda deres, Myssa.
De to har alltid hatt Thorgnys hjemmelagede davidstjerne på husveggen i desember, men etter 7. oktober i fjor har den hengt oppe på permanent basis.
Det samme har Israels flagg.
Det er de ikke alene om.
I løpet av en fem minutter lang kjøretur rundt i den lille bygda viser Thorgny Omdahl frem fire hus med davidstjerner og israelflagg.
2017: Utedo og tom konto
Episenteret for israelstøtten finner vi på bygdas bedehus.
Frem til 2018 hadde den falleferdige bygningen kun utedo. På bedehuskontoen sto det null kroner.
Daglig leder Sigfred Mydland var motløs, men en gammel søndagsskolelærer og prest satte mot i dem igjen.
– Denne bygda har gitt mye til misjon over hele verden. Nå vil Gud velsigne dere tilbake, sa de, så bare gå i gang, minnes Mydland at de sa.
Etter en fire måned lang dugnad med privatpersoner og bedrifter fra hele kommunen, ble det storslått nyåpning 3. februar 2018.
Visjon Norge kom på besøk og Karmel-instituttets John Skårland heiste det israelske flagget.
På kontoen sto det 30.000 kroner.
– Etter det har vi aldri vært blakke, sier kasserer Annbjørg Myssa.
2024: Trekkplaster for kristne og jøder
I dag er Myssa bedehus blitt et pilegrimsmål for israelvenner:
Da Benjamin Netanyahus rådgiver, Hananya Naftali, kom på besøk, kom det også mennesker fra hele Rogaland og Sørlandet.
Mange av dem fikk ikke plass inne og måtte sitte utenfor.
I Myssa drar ikke folk bare ut av bygda og inn til byen for å gå på møter. Her drar folk fra byene til distriktet.
Det siste året har det også kommet flere norske jøder, både religiøse og sekulære, for å oppleve det israelvennlige bedehuset.
Tverrkirkelig samlingspunkt
Mens Dagens utsendte fotograferer bygningen åpner bedehusdøren seg.
Ut kommer åtte smilende sokndøler med flagg og davidstjerner i hånden, rundt halsen og på klærne.
– Her er kirkefolk, bedehusfolk og pinsevenner. Myssa bedehus skal være et inspirasjonssenter, sier styremedlem Annbjørg Omdahl bestemt.
De fleste har fått inn israelengasjementet i unge år, men det har blitt forsterket med årene.
– Når vi merker all denne antisemittismen som er, skal i alle fall dette bedehuset være kjent for å heise flagg, og det gjør vi til gagns, fortsetter Omdahl.
Ble trekkplaster for jøder
I bedehusforsamlingen har de en arabisk- og hebraisktalende flyvert. På jobbreise kommer han ofte kommer i kontakt med jøder og inviterer dem til bedehuset.
To uker før Dagen kom, hadde bedehusfolket besøk av to sekulære jøder, den ene fra Norge og den andre fra Israel. De hadde sett Naftalis video og tok kontakt på bedehusets Facebook-side for å høre om de kunne komme på besøk.
Det fikk de.
Bedehusfolket møtte opp, tok dem med på møte i pinsemenigheten Betania og hadde dem på overnatting og salvet dem på inne på Myssa bedehus.
Helge Omdal peker på en oppslagstavle oppe ved scenen.
– Du ser alle bildene der; det er israelere som har vært på besøk hos oss, forklarer han.
På israelsamlingene inviterer de en rekke kristne israelorganisasjoner.
– Da er huset fullt, sier Annbjørg Omdahl.
Det lille bedehuset tar om lag hundre mann. På søndagene er over 30 av dem barn og elleve ledere, blant dem Sokndals ordfører, Bjørn-Inge Mydland (Sp).
Også på søndagsskolen spiller Israel en sentral rolle.
– Ungene kan så mye om Israel. De rekker opp hendene hele veien, forteller leder for søndagsskolen, Ellen Mydland.
– Ble velsignet av å velsigne Israel
At bitte lille Myssa skulle få et bedehus som trekker folk fra hele landet er ikke tilfeldig, ifølge Irene Omdahl.
– Det er en følge av at vi alltid har velsignet Israel og Guds folk. Med alle som vil komme hit åpner det seg også nye dører, sier hun.
De fleste som sitter her denne dagen kommer fra pinsemenigheten Betania Sokndal.
Flere av dem savnet et større fokus på Israel.
– Kan Israel bli en avgud?
– Hva sier deres respektive menigheter til at dere samles på Myssa i stedet for å gå der?
– Det er ikke noe nytt at vi kommer hit. Det er så mange som har gått foran i generasjoner i bygda og på bedehuset. Nå er vi her. De som var her før, er hjemme i himmelen nå. Så det ble viktig for meg å avgjøre om vi skal slokke lyset på bedehuset eller holde på, forteller Mydland.
– Hvordan unngå at israelfokuset blir en avgud?
De ser forferdet på hverandre.
Sigfred Mydland bryter tausheten.
– Bare send dem opp, så skal vi be for dem, sier han med glimt i øyet.
Alle ler.
Irene Omdal tar ordet.
– Alt kan bli en avgud, hvis det tar plassen for Jesus og hans frelsesverk. Det gjelder Israel også, men det blir det ikke, fastslår hun.
De andre samtykker.
– Det er ikke noe nytt at kristne snakker om Israel. Slik var det på bedehuset i Etne der jeg vokste opp også, men Jesus og hans død på korset har alltid vært i øverst for oss.
Bruker mye tid på bønn
De understreker at bedehuset ikke bare fokuserer på Israel, men også bønn generelt.
I tillegg til å delta på tverrkirkelige bønnesamlinger, har bedehuset egne bønnesamlinger to ganger i uken, der de bretter ut det norske flagget og ber om vekkelse, ber for syke og deler ut såkalte salveduker.
Dagen blir med på mandagens bønnemøte.
Ikke lenger etter oppstart rulles israelflagget ut på scenen og holdes høyt. Så ber forberederen en inderlig bønn for landet, for visdom til Israels statsminister Benjamin Netanyahu og de israelske gislene.
«Israel, vi vil løfte dette flagget og si: Vi følger med på deg, vi gråter for deg. Vi ber for deg, og vi heier på deg for at du skal fullført ditt oppdrag og ta minst mulig liv».
Når forbønnen er ferdig inntar forsangerne scenen for å synge «Rundt omkring Jerusalem».
– Det er på en måte nasjonalsangen, vår, sier Annbjørg Omdahl.
Ektemannen, Thorgny, drar ut trekkspillet. Alle stemmer i:
«Rundt omkring Jerusalem er det store berge. Rundt omkring sitt folk på jord. Herren står som verge. Frykt dog ei, stol på meg. Jeg skal deg bevare».
Det er ofte personlige bønneemner og takksigelser som deles på mandagskveldene. I benkeradene lyder spontan tungetale og «amen», så vel som spøk og latter og opplesning fra Ulf Eksmanns bok om bønn.
Det synes tydelig at det ikke bare er Hananya Naftali som føler seg hjemme blant de blide israelvennene.
Men det er også flere i Sokndal som ikke gjør det, skal det vise seg.
Betrakter israelvenner fra sidelinjen
På kommunens største tettsted, Hauge, har folk et blandet forhold til Israel og deres støttespillere.
Tina Mysse har bodd i Sokndal stort sett hele livet og kjenner kommunen godt.
– Jeg har registrert at mange henger opp israelflagg, men det har sammenheng med religiøse grupper. Jeg er ikke med i noen av dem, sier hun.
– Hva tenker du om å henge opp israelske flagg og davidstjerner?
– Det er helt greit. Det er litt spesielt, men det kan godt være spesielt for meg.
Hun har inntrykk av at israelvenner i kommunen har alliert seg med hverandre.
– Alle vet at her i Sokndal må du alliere deg hvis du vil mene noe. Det er ikke lett å stå for noe alene her, hvis du ikke er oppe på et visst nivå, sier hun.
Mener videoen overdriver
Det gigantiske Sokndal-hjertet, som Naftali beskriver i videoen, kjenner Mysse seg ikke igjen i.
– Sokndal kaller seg for kjærlighetsbygda, men folk er ikke flinke å holde fred med hverandre her. Man legger seg opp i andres nederlag og suksess og går sammen mot hverandre i grupper, sier hun og legger til:
– Jeg hørt at folk ikke vil sitte ved siden av hverandre i pinsemenigheten Betania, fordi de er uenige om Israel. Det er trist hvis det stemmer.
Merker forakt mot israelvenner
Da terrorangrepet brøt ut i Israel 7. oktober var flere av kommunens israelvenner på busstur i Det hellige landet. Mysse hørte andre sokndøler si at «Når de er så dumme og reiser til det farlige landet kan de bare bli skutt».
– Det provoserte meg, sier Mysse.
– Jeg forstår heller ikke alt hva de israelvennene gjør, men de fortjener ikke å bli skutt for det om. Alle er like mye verd.
Dagen viser henne videoen fra Naftali. Hun ser hele til endes.
– Den ga i alle fall litt svar på hvorfor de tenker som de gjør om Israel, sier hun når den er ferdig.
– Skaper et skille
På nabobordet til Tina sitter to jenter på 18 og 22 år. De ønsker ikke navn og bilde på trykk.
Den ene er israelvenn. Den andre har ikke gjort seg opp en mening.
Sistnevnte veier sine ord med omhu.
– Av folk jeg snakker med er det mange som… de er ikke mot Israel, men noen synes nesten det er litt flaut å komme fra Hauge, fordi man er veldig på motsatt side av israelvennene.
– Splitter Israel og palestinerne Sokndal?
– Ikke som jeg har merket noe til, mener den unge israelvennen.
Venninnen er i tvil.
– Kanskje kan det skape et skille, men det er ikke noe folk snakker så mye om. Det gjelder nok mest eldre folk, sier hun.
Dårlige erfaringer
Dagens utsendte skal ikke lenger enn til parkeringsplassen tvers over gata før hun finner to unge menn som opplever en liten avgrunn mellom seg og kristne israelvenner.
– De er voldsomt flinke til å henge opp israelflagg i Sokndal. Det har nok å gjøre med at det er tjåka fullt av kristne her, sier Ruben Bu og legger til:
– Jeg hater denne plassen her på grunn av kristendommen.
Han berømmer kristne for å ha hjulpet israelere i forbindelse med krigen, men synes ikke de viser samme hjertelag overfor sine egne sambygdinger.
– Jeg har ikke gode erfaringer med kristne, medgir Bu.
Det har derimot Netanyahus rådgiver, Hananya Naftali. Han avslutter videosnutten fra Sokndal slik:
«De er ikke skamfulle, ikke redde for kritikk, ikke redde for hat. Alt de bryr seg om er å stå på rett side av historien, stå med det jødiske folk, og for meg som israelsk jøde er det fantastisk å være her. Jeg føler meg hjemme, det føles som det nye Israel».