Et annerledes forbilde

De originalene som finnes iblant oss vil vi helst ikke bli identifisert med. Spørsmålet er om vi kan finne gode forbilder som hjelper oss til å utvikle et sunt selvbilde.

Sjelegransking

Når vi søker å finne oss selv, er det ikke unaturlig å vende blikket inn i vår egen sjel. Det kan være klokt å se seg selv i speilet for å finne ut hvem en er, og hvilke verdier en står for. Men ofte blir vi nedslått av å grave dypere i egen sjel. Dessverre er det ikke slik at vårt indre fremstår som et vakkert og harmonisk landskap.

Vi oppdager fort at vår sjel rommer både godt og ondt. Det er krevende å sortere i sjelens uoversiktlige fasetter. Selv om vi søker å følge våre verdier og prioriteringer, så oppdager vi ofte at vi ikke greier å leve opp til de idealer vi har satt oss.

Speile seg mot andre

Mens vi er små, henter vi mye av vår identitet hos våre foreldre og våre nærmeste. Det er naturlig og sunt, men når vi vokser til oppdager vi at våre nærmeste har sine feil og mangler.

Når vi som tenåringer leter etter forbilder, går vi ofte forholdsvis naivt inn i relasjoner i håp om finne noen som en kan identifisere seg med. Da oppdager vi at vi ikke finner det perfekte speilbilde som hjelper oss å finne oss selv.

Usminkede forbilder

Etter hvert som vi blir voksne, forstår de fleste av oss at det ikke er noen fullkomne forbilder. I så måte opplever vi overraskelser både i form av pluss og minus. Mennesker en trodde en kunne stole på skuffer oss, og andre som vi ikke forventet mye av overrasker med sin godhet og omsorg.

Folk vi tenkte vi ikke hadde noe felles med, viser seg å bli en velsignelse i vår egen livsvandring. Og mennesker som vi trodde var våre mest trofaste venner, sviktet når det gjaldt som mest.

Gode venner

Det en velsignelse når en har gode venner som står med i motgang og medgang. Venner som har mot til å snakke åpent om det en er uenig om, uten at det går ut over slitesterke relasjoner. Venner som en kan dele tro, fellesskap og fremtidsvisjoner med. Medmennesker som er åpen om egne svakheter og bidrar med sine sterke sider.

Venner som gjensidig beriker våre liv. Venner som forstår forskjellen mellom det å invadere og det å støtte de en står nær. Inkluderende fellesskap som ikke binder andre i tanker og holdninger.

Men uansett vil ikke våre beste venner være fullkomne forbilder.

Det fullkomne forbildet

Vi som tror, har et fullkomment forbilde. Et speilbilde av Guds fullkomne sønn, Jesus Kristus. Hver gang vi speiler oss i Guds ord, finner vi hjelp til å håndtere det som møter oss i livet. Hver gang vi ber og takker Jesus for hans evige nåde, får vi nytt mot.

Ja, vi får nødvendig styrke når vi står midt i krevende forhold. Når vi åpner opp for Den Hellige Ånd, fylles vårt indre med ny energi og fornyet pågangsmot.

Sant menneske

Jesus kunne fort ha blitt et uoppnåelig forbilde. Som fullkommen frelser og herre, vil ingen av oss ha sjanse til å oppnå et eneste av de idealer han har vist oss.

Nettopp derfor ble Jesus sant menneske. Ikke som et liksom-menneske, men som en med et jordeliv som alle oss andre. En helt alminnelig arbeidsmann. En snekker med flis i fingrene, med såre og blodige hender etter lange arbeidsdager i snekkerverkstedet. En frelser med skitne sandaler og støvete kappe. En solbrent konge kledd i fattigfolks klær. En frelser som ble hudstrøket, og korsfestet med grovskårne nagler. Himmelkonge som ble gjort til spott og spe på korset.

Ikke minst et menneske som fikk kjenne fortapelsen gru og som bar gudsforlattheten for oss alle.

Sann Gud

Ja, sann Gud og sant menneske! Gud i den evige verden og guddommelig i vår verden. Med hele guddommens himmelske krefter tilgjengelig, uten å gjøre nummer av de under han gjorde her på jorden. Sann Gud uten å fremstå som den fullkomne himmelherskeren han alltid er og har vært. Den tre ganger hellige som aldri brukte sin fullkommenhet mot noen av oss dødelige ufullkomne skapninger.

Krigsherrer kontra fredsfyrsten

Tvert imot! Han oppsøkte de mest ugudelige og ble venner med de utstøtte i samfunnet. Hans hellighet ble ikke smittet av vår synd og skam. På ingen måte, hans oppdrag var vinne og frelse en fortapt verden.

Hans forbilde gjennom oss

Hva kan vi så bidra med? Har vi noe stille opp med? Nei, egentlig ingenting. Ikke så lenge vi prøver å være et forbilde i egen kraft. Nøkkelen her er ikke å prøve å fremstå som en hellig person.

Likevel kan vi være et forbilde for andre. I kraft av at Jesus får komme til syne gjennom oss.

Johannes uttrykker det slik: «Han skal vokse, jeg skal avta.» Da er det håp for oss alle! Når Jesus får formidle sitt lys gjennom oss, kan vi alle bli gode forbilder.

Styreleder fikk flertallet mot seg i samlivssak, men «opplever stor tillit»