Pinsekommentar

ØYSTEIN GJERME: Leder for Pinsebevegelsen og hovedpastor i Salt.

Et av de mest presserende spørsmålene vi står overfor i Pinsebevegelsen

Det handler om rekruttering av nye ledere.

Publisert Sist oppdatert

Markedet flommer over av bøker skal gjøre leseren til en bedre leder, men ikke alle disse er forenlig med den typen lederskap som Jesus så forbilledlig modellerer.

Et av de mest presserende spørsmålene vi står overfor i Pinsebevegelsen, handler om lederrekruttering. Det trengs ledere på alle plan i menigheter og organisasjoner, både som frivillige og ansatte. Historisk har ledere blitt rekruttert nedenfra, og blitt promotert til økt ansvar og engasjement i levende organisasjons- og menighetsliv.

Tidligere erfarte vi at supplering skjedde av seg selv, da omstendighetene i både kirke og samfunn var annerledes. I dag trenger vi en klarere forståelse av hvordan vi skal prioritere og navigere.

Holdningsskifte

En av mine mentorer og forbilder, Dave Ferguson, har skrevet en bok om hvordan vi kan skape en kultur for å ha lærlinger. Den er oversatt til norsk og bærer tittelen «Heltemaker». Boka er et viktig bidrag, fordi den gir forståelse av hva som skaper nye ledere, gjennom å fokusere på fem viktige holdningsskifter.

Jeg ble for alvor klar over kraften i multiplikasjon, som er den første holdningen, da jeg i studietiden fordypet meg i cellegruppenes rolle i kirkevekst. Nye grupper oppstår fordi nestlederen er den neste lederen. Så enkelt og samtidig så vanskelig. Multiplikasjonstenkning flytter fokus bort fra eget lederskap, og over på å utvikle andre ledere.

Gud velsigner dem som bekrefter andre, og hjelper dem å finne og fylle sin plass i tjeneste.

Det andre skiftet i holdning handler om å gi rom til nye ledere. Med stadig økende kvalitetskrav står vi i fare for å slutte å la folk prøve seg, og dermed stanser rekrutteringen. Om man lykkes i å etablere en «ja-kultur» hvor det alltid finnes nye arenaer for å prøve seg, samtidig som man har bekreftende samtaler som gir tillatelse, så løsner det.

Disippelgjøring

Det tredje skiftet handler om disippelskap. Dette er helt avgjørende, fordi det er ved kjernen av tjenesten som Gud har gitt oss. Kristent lederskap kan ikke forstås og praktiseres uten disippelgjøring som kjerne. Her trenger vi korrigering. Altfor mange lederskapsideer uten dette fokuset har preget kirker og organisasjoner, og det merkes. Jesus gjorde disipler, og det skal vi også gjøre. Bokens fem steg for lærlinger er geniale og lette å ta i bruk.

Oppdag gavene

Det fjerde skiftet handler om aktivering av gaver. Det er noe annet å se på lederne rundt seg med perspektivet «hva har Gud gitt denne personen, og hvilken tjeneste har han tenkt?» enn å spørre «hvordan passer denne personen inn i menighet eller organisasjon?»

Min erfaring er at nye ideer og tjenestemuligheter dukker opp når kristne ledere setter mennesker fri til å oppdage sine gaver, og gir dem starthjelp. Det er en stor velsignelse knyttet til dette; Gud velsigner dem som bekrefter andre, og hjelper dem å finne og fylle sin plass i tjeneste.

Heltemakeri

Det siste holdningsskiftet handler om å få et større perspektiv på egen tjeneste. Det er viktig å arbeide i egen menighet eller organisasjon, men å fremme Guds rike er større enn det.

Bokens siste prinsipp handler om å skifte fokus fra hvor mange man samler, til å måle kvaliteten på disiplene man sender. Dette perspektivet er kjempestort, men blir likevel lagt fram på en tydelig måte. Konkrete verktøy og innsikt i hvordan dette kan måles gir grep om hvordan Guds rike kan gå fram.

Jeg oppfordrer til å lese denne boken, og reflektere over eget lederskap. Det vil være et viktig bidrag i vårt kollektive ansvar for dem som er kalt. Framtidens ledere er blant oss, og vi klarer mest sannsynlig å få fram flere av dem om vi lærer oss litt heltemakeri.

Powered by Labrador CMS