Pinsekommentar
JULEEVANGELIET: «Men under uten like, hvor kan jeg vel forstå at Gud i Himmelriket i stallen ligge må.»
Adobe Stock
Et forvandlende øyeblikk ved krybben
Glimtet Brorson fikk av Gud, ga et annet syn på livet.
Dette året har gitt oss en opplevelse av å rykke tilbake i tid. Det er krig i Europa, det er køer for å få utdelt gratis mat, det er kaldere i hjemmene fordi strømmen er så dyr og vi står igjen i beredskap for flyktningkriser. Hjelpetelefoner ringes ned av desperate mennesker i krise.
Hans Adolf Brorson, som skrev «Mitt hjerte alltid vanker», opplevde også elendighet. Som liten gutt mistet han sin far. Som voksen opplevde han å miste ti av 16 barn da de var små. Da han skulle dra til København for å bli vigslet til biskop, døde både hans kone og yngste barn i barsel. Han opplevde en enorm lidelse, og man kan spørre seg hvor mye et menneske kan tåle.
I dette mørket lente Brorson seg inntil krybben og spurte Gud: «Men under uten like, hvor kan jeg vel forstå at Gud i Himmelriket i stallen ligge må.» I den opprinnelige versjonen har salmen 11 vers, og de ni første versene uttrykker lengsel, undring og spørsmål.