Kommentar

TOLVTE UKE: Hvis fosteret har nådd levedyktig alder, tar man livet av fosteret rett før det kommer ut, forklarer Ola Didrik Saugstad, pensjonert barnelege og professor.

Et moderne folkemord på vegne av WHO

Men friske levedyktige barn som overlever aborten har de ikke noe svar på.

Publisert Sist oppdatert

12. oktober 1492 gikk Kristoffer Columbus i land på øya San Salvador. Lite visste Taino-urfolket som gjemte seg bak løvverket på stranda at fottrykket hans representerte starten på deres utryddelse. 100 år senere var ingen tilbake.

Da Columbus denne morgenen knelte på stranda og tilegnet øya i den katolske kirke og spanske kongens navn, ble det starten på det historikeren David Stannard kaller det største folkemordet i menneskehetens historie, mer enn 100 millioner døde.

21. juni 2022 var det igjen noen som knelte på en strand, denne gangen på New Zealand. Parlamentet vedtok at abort skal tillates fritt uten noen øvre grense for fosterets alder. Etter 40 år med fri abort og en befolkning som er blitt vant til å tenke på abort kun som en kvinnerettighet, var tiden inne for dette skrittet.

Det kom imidlertid ikke av seg selv. I mars 2022 publiserte Verdens Helseorganisasjon (WHO) retningslinjer hvor alle grenser for abort ble opphevet. Abort skal kunne gjøres frem til termin. Grensen for abort skal oppheves, men WHO svarer ikke på hvordan man skal forholde seg til friske levedyktige barn som overlever aborten.

SKRIBENT: Pensjonert professor og barnelege Ola Dridrik Saugstad har i mer enn 40 år deltatt i debatt om abort og bioteknologi.

Det svarte heller ikke norske aktivister på i sommerens abortdebatt i Klassekampen. New Zealands parlamentarikere har imidlertid svart: Ingen skal overleve! Hvis fosteret har nådd levedyktig alder, tar man livet av fosteret rett før det kommer ut. Diskusjonen om abortnemder eller ikke frem til 18 eller 22 uker, er for enkelte tydeligivs bare et fremstøt mot det endelige mål, selvbestemt abort i hele svangerskapet.

Jeg har i mer enn 40 år deltatt i debatt om abort og bioteknologi. Jeg har faktisk fra dag 1 fryktet og advart mot den utviklingen vi ser på New Zealand, som raskt vil kunne spre seg til resten av vår kulturkrets. Samtidig har jeg ønsket å forstå, jeg har sett kvinner i vanskelige livssituasjoner.

Kvinnens selvbestemmelse må vernes så langt som mulig, har jeg skrevet. I skjul av kvinnerettigheter er friske levedyktige fostre opp til termin nå blitt rettsløse på New Zealand. WHO ønsker det slik. Barbariet skyller igjen innover vår strender. En sivilisasjon kollaberer.

Herre, Forbarm deg over oss!

Powered by Labrador CMS