Meninger
Evangeliet er ingen «quick fix»
Vi tror på Jesus, er det ikke det som er det viktige?
Vi lever i en verden som har gjort mye for å skape et enklere liv. Vi har transportmidler som lar oss forflytte oss raskt mellom ulike steder, vi har vaskemaskin, robotstøvsuger og -gressklipper.
Til og med det å lage mat har blitt enklere, som ferdigmat eller turmat. Vi har blitt vant til at alt er kjapt og lett tilgjengelig. Jeg ser ofte reklame som tilbyr deg å lære et nytt språk på 30 dager eller gå ned 15 kilo på 30 dager uten å trene, og slik kunne jeg fortsette å ramse opp.
Dette har påvirket måten vi tenker om kristenlivet på. Hvorfor er ikke kristne mere villig til å tilbe sammen med andre kristne? Hvorfor leser kristne så lite i Bibelen? Hvorfor er bønnelivet så fattig? Eller hvorfor prater vi så mye om omvendelse og så lite om disippelskap?
Kanskje det overraskende svaret er fordi vi ikke tror det er nødvendig.
Da vi kom til tro, så ble vi frelst og fikk vår billett til himmelen. Hvorfor lese Bibelen? Du har jo allerede billetten til himmelen. Hvorfor komme trofast til kirken når du ikke trenger den eller noen andre for å «være» en kristen? Hvorfor gjøre tjenester i menigheten når våre gode gjerninger ikke frelser oss? Vi tror på Jesus, er det ikke det som er det viktige?
Så vi nøyer oss med en rask tur fram til forbønn og puster lettet ut; en rask, enkel og billig nåde.
Såmannen
Men når Jesus skal forklare Guds rike og hvordan det virker inn i våre liv, så bruker han et bilde fra jordbruket. Lignelsen i Matteus 13 forteller om såmannen som gikk ut for å så, som er Guds ord, og vi er de forskjellige jordtypene.
Tvisten i lignelsen er at vi står til ansvar for hva slags jordsmonn vi er. De første frøene faller på en sti, og en sti er der hvor folk spaserer. Her blir frøene tråkket ned, og dette er mennesker som er harde og ønsker heller å behage mennesker enn Gud. De har forherdet sine hjerter.
Det neste jordsmonnet er steinete grunn, og dette er de som blir kristne i et øyeblikks begeistring. Frøet spirer, men fortsetter ikke å vokse fordi det ikke får slått rot, men blir kvalt av livets bekymringer og utfordringer. De trodde at kristenlivet var enkelt, som et 30 dagers slankeprogram der de ikke trenger å trene. Men kristenlivet krever arbeid, Hebr 12,1–3 « … da vi har en så stor sky av vitner omkring oss ... legge av alt som tynger, ... synden som henger så fast ved oss, ...og løpe med tålmodighet i den kamp vi har foran, med blikket festet på Jesus...».
Kvalt av torner
Noen frø faller også blant torner, og Jesus forklarer at dette er mennesker som hører Ordet, tar det til seg, men livene deres er overfylte av bekymringer og rikdom. Disse tingene kveler Ordet.
Tornene tar all næring fra jorda, og Ordet får ingenting.
Vi er alle opptatt – for opptatt! Vi er for travle til å ta oss tid til Gud fordi livene våre er overfylt med de tingene vi må gjøre for å leve, ta vare på alle tingene vi har og sørge for at barna våre har dansetimer, musikktimer, sportsaktiviteter osv., som alle sier er viktig.
Alt dette og mer lokker oss bort fra Gud, slik at vi ikke har tid til å samtale med ham. Det interessante her er at tornene vokser og ikke Ordet. Tornene tar all næring fra jorda, og Ordet får ingenting. Så tornene tar plassen som er beregnet for bibel og bønn, tilbedelse, å hjelpe andre og arbeide for Gud.
Den virkelige verden
Jeg skulle ønske jeg bare kunne fått et vitnemål, uten alle timene med studier og arbeid. Jeg skulle ønske jeg kunne fått et hjerte fullt av medfølelse bare ved å bære et hjerteformet smykke. Jeg skulle ønske jeg ble modig bare ved å få en medalje. Men slik er det ikke i den virkelige verden!
Jeg må lese bøker og utfordre tankene mine for å lære, jeg må jobbe med å elske andre mere enn meg selv, for å få et medfølende hjerte.
Poenget er at vi er ansvarlige for hva slags jord vi er. Måtte vi være som det gode jordsmonnet som bærer frukt.
Den gode nyheten er at Jesus fortsetter å så frøet og lar det falle i all slags jord uansett hva, og gir selv de mest hardbarkede en mulighet.