I gettoen Kwa Mashu utenfor Durban Sør-Afrika lever mennesker i elendighet. Men barna leker livlig. Kvinne vasker klær. Barn vasker seg i en bøtte med vann.

Evangeliet har ikke løftet Afrika ut av fattigdom

Nasjonene må disippelgjøres.

Publisert Sist oppdatert

Hva er vårt kall som kristne?

Jeg har vokst opp i pinsekarismatiske menigheter og blant annet Ungdom i Oppdrag. En av de tingene som har vært i fokus er vårt kall som kristne, funnet i Matteus 28,18-20 – Misjonsbefalingen. Der står det: «Da trådte Jesus fram og talte til dem: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.»

Alle de sammenhengene jeg har vært med i har undervist om viktigheten i dette bibelverset, men jeg tror fokuset har vært litt mangelfult. Det som har vært fokus har vært å få folk frelst, få de inn i menigheten, og som frukt av dette vil samfunnet bli forandret. Men har dette fungert?

Afrika er det kontinentet som har hatt mest misjonering de siste tiårene, der vi har hatt massive korstog med blant annet Reinhard Bonke og vår egen Arild Edvardsen og Troens bevis. Men har vi sett samfunnet blitt forandret? Har vi sett en disippelgjøring av nasjoner/folkeslag som Matteus 28 snakker om? Mange av de afrikanske naskjonene sliter fortsatt med massiv korrupsjon, fattigdom og krig.

En av de beste eksemplene jeg har funnet på en effektiv disippelgjøring av samfunnet finner vi i Norsk historie, historien om Hans Nilsen Hauge. Han bygget ikke kun menigheter og fikk folk frelst, nei, han hadde massiv innflytelse både innen politikk, business og utdanning. Og det er dette jeg vil bygge dette innlegget på – hvordan kan vi disippelgjøre samfunnet – ikke kun enkeltindivider.

Tror vi på julenissen?

La oss se på våre barn. De som vokser opp i kristne hjem, hvordan blir barna disippelgjort – og hvem disippelgjør dem? De fleste familier i Norge i dag har begge foreldrene i jobb. Dvs at de fleste barn er i barnehage ifra de er ett år gamle, fram til de begynner skole. De bruker mestepartnen av sin våkne tid i barnehage og skole, og på fritiden er de ofte med på fritidsaktiviteter. Hvordan kan vi tro at som menighet så vil vi være i stand til å bygge et bibelsk verdensbilde inn i våre barn med 30 minutter søndagsskole hver søndag? Det er som å tro på julenissen at våre barn vil gå ut ifra videregående skole, der de har fått fem år på barnehage, ti år på grunnskole og tre år med videregående, men et verdensbilde som absolutt ikke er et Bibelsk verdensbilde.

Hvordan disippelgjør vi en nasjon? Det er visse sfærer som har innflytelse på hvordan vi ser på verden. Disse er blant annet:

1. Politikk

Politikk – lover og regler er med å fremme eller hemme både meninger og oppførsel. Se på Nord-Korea og Sør-Korea. De er samme kultur, samme språk, samme folkeslag – men to forskjellige politiske systemer. Bibelen sier i Salme 11,3 «når grunnvollenen blir revet bort, hva kan da den rettferdige gjøre?» Grunnvollen i et land må være bygget på Bibelens verdensbilde – det gir det beste samfunnet til ALLE, også de som ikke er kristne.

2. Utdanning

Utdanning – det er her vi får mye av vår virkelighetsforståelse ifra. Vi har sett de siste årene en stor innflytelse ifra anti-bilbelsk verdensbilde innen vårt utdanningsssystem. Bare se på Darvinismen som forfekter at mennekset er kun en videre utvikling av en ape. Hvordan vil dette påvirke vårt syn på menneskeverdet? Eller hvordan vil dette verdensbilde influere vårt syn på moral? All moral vil ut ifra dette verdensbilde bli subjektiv. Det er kun ved en Gud utenfor tid, sted, rom som kan forklare en objektiv moral.

Artikkelen fortsetter under bildet.

MISJONÆRFAMILIEN: Utenfor barnehjemmet som var en del av sykehuset misjonslege Osvald Orlien var med å bygge og drive i den kongolesiske landsbyen Kaziba. Her med barn som har mistet ene eller begge foreldrene sine, som Hildora Orlien hadde ansvaret for. F.h. mor Hildora Orlien, far Osvald Orlien, datter Anne Grete Orlien og Thora Haugen Kornmo (f.Skjeggestad), som var sykepleier og misjonær.

3. Media

Media – det er disse som fortolker virkeligheten og det som foregår i verden. La oss ta et fiktivt eksempel. Hva om det står mellom to politikere: Mr Right and Mr Wrong. Hva om Mr Right er 90 prosent bra og 10 prosent dårlig, og Mr Wrong er 10 prosent bra og 90 prosent dårlig. Media kan fokusere på hver persons 10 prosent. Da vil vi få en oppfattelse av at Mr Right er skikkelig dårlig og Mr Wrong er skikkelig bra. De 10 prosent er jo sannhet, men bildet vi som lesere sitter igjen med er totalt forskrudd.

4. Kultur og underholdning

Kultur og underholdning – som for eksempel Hollywood og musikk. Disse har stor innflytelse på folks moralske oppfatning. La oss se for eksempel på homofili. Bibelen er klar og tydelig på at dette er synd og en styggedom for Herren. Det var utenkelig at vi skulle se homofile kysse på film bare noen få tiår siden. Men i dag er dette mainstream, og «alle» pusher denne nye seksualmoralen. Dette har også hatt innflyetlse på menigheten og dens seksualmoral.

5. Business

Business – det er disse som skaper verdier og som har kapital som trengs for å fremme eller forhindre meninger i samfunnet. Bare se på hvordan kapitalkreftene har vært med å styre hva folk kan si på Twitter og Facebook de siste månedene. Kapital er innflytelse, og de med stekre kapitalkrefter har massiv innflytelse hva som blir fremmet eller forhindret i vårt samfunn.

6. Familien

Familien – dette er grunnsteinen i samfunnet. Men mange av de oppgavene som Bibelen har gitt til familien, har nå velferdsstaten nå tatt over. Oppdragelese og utdannelse av våre barn, ta vare på våre gamle m.m. Dette var noe som familien før tok seg av, men som gradvis velferdssamfunnet har tatt mer og mer over.

7. Religion

Religion – her har vi som kristne stort sett hatt vårt eneste fokus på. Men det er som å tro på julenissen at det er dette som vil ene og alene vil være med å disippelgjøre samfunnet vårt på.

Vårt fokus som menighet har ofte vært å få folk frelst, men har manglet fokus på å få nasjoner disippelgjort. Jesus hadde større fokus på å få himmelen til jorden enn å få folk til himmelen! Fader Vår sier: «La ditt rike komme. La din vilje skje på JORDEN som i himmelen». Dette må også være vårt fokus. Og dette innebærer MYE mer enn bare å få flere folk frelst og en større menighet.

Min oppfordring og bønn er at vi som kristne skal få visdom til å ha innflytelse i alle sfærene i samfunnet vårt, ikke bare ha fokus på menighet. Vi kan ikke overgi politikk, media, utdanninng osv til de med et anti-bibelsk verdensbilde. Vi må reise oss opp og begynne å ta tilbake disse instutisjonenen, for de vil ha innflytelse på oss og våre barn. Hvorfor skal vi ikke tale om politikk i våre menigheter, når politikken har massiv innflytselse på oss og våre barn? Hvorfor reiser vi oss ikke opp og kritiserer de anti-bibelske synspunktene vi ser i våre utdanninsinstutisjoner? Vi trenger en vekkelse – men også en reformasjon. Det var masse vekkelser som hadde innflytelse på vårt vestlige samfunn, men det var William Wilberforce – en kristen politikker – som fikk igjennom at vi avsatte instutisjonen om slaveri. Ja, vi trenger sterke menigheter, men vi trenger også instutisjoner som fronter et bibelsk verdensbilde.

Gud velsigne deg og dine.

Powered by Labrador CMS