Fall til ro

Jeg slutter ikke å forundre meg over at Jesus sov i båten, midt i stormen. Tre av evangelistene forteller om dette, men jeg har valgt å bruke fortellingen fra Markus som et utgangspunkt (Markus 4,35–41). Jeg har trukket fram noen momenter fra teksten som vi kan lære av i vår disippelvandring.

Jesus kjente på de samme behovene som deg og meg, han ble trøtt og han ble sulten. Jesus var nok sliten etter en lang dag. Han satt i båten da han ba disiplene om å sette over til den andre siden av sjøen. Det var mange mennesker rundt Jesus. Noen ganger kan det være godt å trekke seg bort, det ser vi at Jesus gjør flere ganger når vi leser om ham i evangeliene. Man kan bli sliten av å jobbe med mennesker, det er det mange av oss som har erfart. Da er det godt å kunne legge hodet på en pute.

1. Disipler blir redde

Det tok ikke lange tiden før disiplene ble urolige. Flere av disiplene var fiskere, og var vant til vær og vind. Men nå kom det en voldsom virvelstorm, og bølgene slo inn i båten så den holdt på å fylles. Disiplene var redde for at båten skulle gå under.

I løpet av livet kjenner vi alle på urolige tanker. «Vi lever i en urolig tid», er en setning som mange bruker i disse dager. En ting er når man kan observere uroen på avstand, når man ser på nyhetssendingen på tv eller leser en nettavis. Men når bølgene slår inn i båten, inn i livet ditt, inn i hjemmet ditt, da kan det være vanskelig å bevare roen.

Moses førte folket ut av fangenskapet i Egypt. Friheten varte ikke lenge. De havnet i en skvis. Fienden kom nærmere og nærmere. Rødehavet lå foran dem og de kom ingen vei. Det er naturlig å bli redd i en slik situasjon.

Det er da Moses sier: «Herren skal stride for dere, og dere skal være stille» (2 Mos 14,14). Moses strak ut staven og de gikk tørrskodd over.

2. Disipler lærer av Jesus

Hvordan klarte Jesus å sove på en pute bak i båten? Han var nok trøtt, det kan vi slå fast, men likevel synes jeg det er godt gjort å sove i stormen. Kan det være at Jesus sov fordi han bar med seg en ro, en hvile ifra himmelen? Vi kan alle trenge en sånn hvilepute.

Du har kanskje dårlige assosiasjoner til ordet hvilepute? Men hvis du skal tillate deg å ha en hvilepute i livet, så finner du den hos Herren.

«Fall til ro og kjenn at jeg er Gud …» (Salme 46,11). Her har vi alle noe å lære av Jesus.

3. Disipler stoler på Jesus

Disiplene vekket Jesus. Brydde ikke Jesus seg? Spørsmålene var nok mange. Da Jesus stilnet vinden og sjøen, ble det nok stille inne i disiplene også. De verste stormene er ofte de som er inni oss.

La meg tenke litt høyt sammen med deg. Forventet Jesus at disiplene skulle stilne stormen? Jeg tror at Jesus ønsket å lære disiplene en lekse. Det går an å bevare roen, det går an å bevare troen, midt i uroen.

«Når mitt indre er fullt av urolige tanker, har min sjel glede av din trøst» (Salme 94,19).

Det er lurt å la Jesus ta de verste stormene. Vi kan be om at Herren skal føre oss ut av stormen, men vi kan også be om at vi skal klare å stå i stormen, for det kommer flere stormer. En trenger ikke være profet for å skjønne det. Det store spørsmålet er hvordan vi skal forholde oss til stormene.

4. Disipler bringer godt nytt

I jobben min i Stefanusalliansen møter jeg mennesker som lever under et sterkt press. Nylig fikk jeg høre om en evangelist fra Bangladesh. Han hadde forkynt evangeliet og det endte med at han ble banket opp. Av sikkerhetshensyn kan jeg ikke nevne navnet og alle detaljene. Han ble arrestert av muslimske fundamentalister, og ble brakt inn for myndighetene. Etter et langt avhør ble han løslatt.

Har Pinsebevegelsen en svak dåpsteologi?

Rådet som avhørte evangelisten lurte på hva han hadde i sekken. Han kunne fortelle at det var fem bibler. Kanskje det ikke var tilfeldig, for rådet besto av fem menn, og de fikk hver sin bibel. De ville gjerne vite mer om hva som sto i Bibelen. Evangelisten kom først hjem ved midnatt. Men han var fylt av glede over at han hadde fått delt Guds ord med dem. Evangelisten tror at det var Guds plan at de skulle få en bibel hver.

Kanskje teksten fra Markus kan lære oss noe. Hvordan vi kan bevare roen midt i uroen, og det viktigste av alt: Hvordan vi kan bevare troen på Jesus Kristus.

Far i himmelen. Jeg takker deg for at du har omsorg for dine disipler fortsatt. Vi ber for alle som blir forfulgt for sin tro. Midt i stormen kan vi oppleve at du kommer med en hvile. Du gir oss ny kraft og nytt pågangsmot. Takk for at du gir oss visdom til å forkynne evangeliet, slik at flere mennesker kan bli dine disipler.

La det skje.

Disippelen som ble kokk

Nytt år, færre muligheter