Fargerik rasisme

«Hvis du er Guds barn, er du min bror eller søster uansett, uavhengig av etnisk, kulturell eller nasjonal tilhørighet. Vi må sikre at Black Lives Matters ikke blir til «Black lives better», skrev den afroamerikanske skuespilleren Terry Crews på Twitter i begynnelsen av denne måneden.

51-åringen, som har spilt i svære Hollywood-produksjoner som Training Day, Deadpool, The Expendables og Terminator Salvation – har alltid vært åpen om sin tro, men han har aldri blitt ansett som kontroversiell eller en bråkmaker. Det vil si, inntil sommeren 2020.

Den påfølgende kritikken etter Twitter-utsagnet har vært massiv. I beste sendetid måtte Crews forsvare seg som best han kunne mot CNN-ankeret Don Lemon.

Rasismedebatten tok en helt ny vending for et par uker siden. I egen podkast fremla den amerikanske skuespilleren, rapperen og TV-personligheten Nick Cannon - som er gift med den kjente sangeren Mariah Carey - klassiske jødiske stereotypier som at jødene kontrollerer media og bankene. Hiphop-artisten konkluderte med at afrikanere er de sanne hebreerne, og at jødene har stjålet deres identitet.

Videre hevdet han at hvite mennesker generelt manglet empati og sjel, og var mer dyriske grunnet manglende pigmenter i huden, som igjen har ledet til blodtørstig maktmisbruk fra den hvite rasen.

Oppmerksomheten Crews fikk var som småtteri å regne sammenlignet med Cannon, hvis uttalelser gikk viralt i USA og slo ned som en bombe i den amerikanske offentligheten. Det førte blant annet til at han fikk sparken fra TV-programmet og TV-showet «Wild 'N Out» på kanalen CBS. Likevel har han også fått en hel del støtte, blant annet fra basketballstjernen Dwayne Wade og rapperen Diddy. Cannon måtte til og med tåle en hel del kritikk for «feighet» da han i etterkant beklaget deler av påstandene.

Amerikanske medier har valgt å fokusere på de antisemittiske uttalelsene. Heldigvis. Uttalelsene rettet mot den hvite befolkningen har man latt ligge. På en måte er det lett forstå - både historisk sett og med tanke på opprøret som pågår nå i store deler av USA, og som har fått ringvirkninger i Europa. Men det gjør også den milde advarselen fra Crews hyperaktuell.

I våre øyne er hans påminnelse bygget på Guds ord. Vi står alle likt. Vi er like verdifulle i Guds øyne. Samtidig bør vi prøve å forstå at slike idealer ikke oppleves oppriktige for minoritetsgrupper som afroamerikanere - eller jøder for den saks skyld. Som Jakob i Bibelen sier: «Vær Ordets gjørere, ikke bare dets hørere, ellers vil dere bedra dere selv». I rasismespørsmålet er dette et godt råd. Guds likeverd må vises. Utrettelig. Over tid.

Med denne konteksten har både redaksjonen og jeg har vært litt urolige denne uken. Vi publiserer et intervju med det norske misjonærparet Linda og Stig Ove Abildsten Gisnås, som har møtt vansker grunnet sin hudfarge og bakgrunn.

Vi vil nemlig også høre deres historie. God lesning!