Fikk ja til nasjonal godkjenning av ledere: – Vært mange misforståelser

Pinsebevegelsen har bestemt at de ønsker å gå videre med utarbeidingen en nasjonal ordning for godkjenning av forkynnere og pastorer i bevegelsen.

Det ble besluttet under Samtaleforum i Hamar 8. juni, som er Pinsebevegelsens formelle forum for drøftelser og valg av nasjonale anliggender, utvalg og råd.

Av 192 stemmeberettigede stemte 170 ja og 18 nei. Totalt 16.396 medlemmer var representert.

Blandet mottakelse

Til KS mener Øystein Gjerme at det mange misforståelser knyttet til den nye godkjenningsordningen.

– Det vil ikke være noen i Oslo som gir tommelen opp eller ned til forkynnere. Nei, dette er det personlige kallet som bekreftes av den lokale menigheten. Pinsebevegelsen vil fortsette å være en kirke nedenfra, ikke ovenfra og styrt i hovedstaden.

– Jeppestøl frykter at en slik godkjenningsordning vil være sterkt normgivende og dermed strømlinjeforme Pinsebevegelsen. Har har rett?

Pensjonert pinsetopp er skeptisk til nasjonal godkjenning av forkynnere

– Dette er en klargjøring og en tydeliggjøring. Lederne vet hvem de er tilsluttet og hvilke forventninger det bærer med seg. Samtidig er det trygt for menighetene at lokale ledere ivaretas av kolleger i landet.

Kritisk til ordet «godkjenning».

Gjerme understreker at dette bare er en formalisering og en iverksetting av noe som har vært i vedtatt i mange år. Han tilføyer at pinsevennene i Finland gjorde dette i 2004. For ti år siden gjorde svenske pinsevenner det samme.

– I en så stor bevegelse så er det naturlig at vi kjenner personale, de som arbeider og tjener iblant oss.

Selv om Pinsebevegelsen selv kaller den nye innstillingen for «nasjonal godkjenning av ledere», så er Gjerme kritisk til ordet «godkjenning».

– Jeg er redd det har ført til misforståelser. Dette er mer en registrering eller bekreftelse fra lokale menigheter som gir Pinsebevegelsen en oversikt.

Ryddig praksis

Ifølge Gjerme vil en slik registrering være ryddig i møte med for eksempel sykehus, eldresenteret og fengsler.

– Norge har endret seg. Det er nesten 700.000 mennesker knyttet til trossamfunn utenfor Den norske kirke, mye som følge av innvandring. Og i et livssynsåpent samfunn vil alle samfunn være likestilt.

Pinsepastor støtter ny lederordning: – Det handler om å beskytte menighetene

Gjerme, som også er grunnlegger av pinsemenigheten Salt Bergenskirken, forteller at en feltprest og flere sykehusprester nå representerer Pinsebevegelsen.

– Vi må være ordentlig om vi er, altså hvem som representerer oss. Og det er naturlig å tilby myndighetene oversikt.

Evangeliesenteret som eksempel

I et nylig intervju med Korsets Seier fryktet tidligere leder av Pinsebevegelsen, Gunnar Jeppestøl, at det ikke ville være plass til pionerer med et rulleblad – som Ludvig og Lise Karlsen, grunnleggere av Evangeliesenteret.

Gjerme understreker stor takknemlighet til ekteparet.

– En bevegelse som oss skal fortsatt ha pionerkraft og initiativ med stor entreprenørkraft. Det har det alltid vært plass til i Pinsebevegelsen. Vi må fortsette å hjelpe fram mennesker med et kall til tjeneste.

For Gjerme, som ofte besøker og forkynner i Evangeliesenteret, betyr hjelp mer enn en klapp på skulderen.

– Burde de ikke få et kurs i vår historie? Burde de ikke få en innføring i vår teologi? Burde de ikke få en oppdatering om hvem vi er? Et krav om utdanning er noe helt annet. Det skjer ikke.

– Hvordan ville Karlsen blitt godkjent i dag?

– Den lokale menighet bekrefter kallet til den enkelte. Så lenge de gjør det så er det fantastisk. Hvilket vitnesbyrd! Det er jo derfor vi er her. Vi vil se Guds forvandle mennesker. Derfor mener jeg det er en oppkonstruert problemstilling at vi skulle være imot noen.

Pinsebevegelsens krav

Gjerme påpeker samtidig at Pinsebevegelsen har et etisk regelverk som betyr forventning til liv og vandel.

– Det sier man ja til som en del av pinsekollegiet.

Hvis en forkynner tråkker over grensen, så kan det føre til at man mister tilliten i lokalmenigheten. Det vil utløse behovet for en samtale, forteller Gjerme.

– Tidligere kunne folk flytte fra et sted til et annet uten at overtredelser fikk konsekvenser. Vi kan ikke ha det sånn.

Gjerme mener det er altfor mange slike historier i Pinsebevegelsen.

– Det handler om kvalitet og trygghet. Vi kan fortsette å overlate dette til ryktebørsen, eller vi kan ta ansvar og sørge for klarhet. Det betyr ikke at håpet er ute for forkynneren som har gått over grensen. Håpet er å hjelpe så mange som mulig tilbake i tjenesten.

– Krystallklare

Leder for organisasjonsutvalget, Svein O. Iversen, har stått i spissen for gruppen som har jobbet med innstillingen.

Han forteller at Pinsebevegelsen har hatt en ordning for godkjenning tidligere som ikke han mener var verken godt nok forankret eller med klare premisser.

– Den fungerte ikke i praksis og det var på tide å komme bort fra den, sier Iversen og fortsetter:

– Vi har hele veien vært krystallklare på at vi ønsker en ordning hvor det er lokalmenigheter som bekrefter sine ledere. Derfor er det viktig for oss å presisere at denne ordningen er til for å styrke lokalmenighetens rolle, sier Iversen.

Sterkere nettverk blant pastorer

Den vedtatte innstillingen bygger på en svensk modell som er kjent for å inkludere pinsepastorene i et nettverk som møtes jevnlig og har tilsyn overfor hverandre.

– Vi mener den svenske modellen er klok. Kallet blir bekreftet lokalt av menigheten, så blir personen tilsluttet Pinsebevegeslen nasjonalt og får bli med i et pastorkollegium, sier Gjerme og utdyper:

– To ganger i året møtes grupper på seks-sju pastorer og fører sideveis tilsyn med hverandre. Svenskene har et sterkt fokus på pastorkollegiumet og det tror jeg vi i Norge også kan tjene på.

Humpete vei videre

Nå som innstillingen er vedtatt skal organisasjonsutvalget, med Iversen i spissen, jobbe videre med å utvikle en modell som passer norsk pinsebevegelse.

Men han forbereder Pinse-Norge allerede nå på at det ikke vil bli uten utfordringer.

– Vi kan ikke kopiere den svenske modellen eller gjøre nøyaktig hva de gjør i Finland. Det vil kreve tid og sikkert noen humper og svinger på vei mot noe som er ferdig utviklet, sier Svein O. Iversen.