Finnes utilgivelig synd?

I bibelgruppen i menigheten snakket vi om noe jeg aldri hadde hørt om før. «Den utilgivelige synd», eller noe sånt. Det hørtes forferdelig ut. Om og om igjen leste vi Matteus kapittel 12 vers 31 og 32.

«All synd og spott skal menneskene få tilgivelse for, men spott mot Ånden skal ikke bli tilgitt. Den som sier et ord mot Menneskesønnen, skal få tilgivelse. Men den som sier mot Den Hellige Ånd, skal ikke få tilgivelse.»

For meg er det guffent å vite at jeg kan ha syndet, eller kan komme til å synde på en måte Gud ikke tilgir. Derfor lurer jeg jo på hva Jesus mener når han sier dette.

Gutt (17)

Svar:

Selv de minst nevrotiske av oss har på et eller annet tidspunkt i livet mistet nattesøvnen av spørsmålet du bringer på banen. Hvis Jesu ord om den utilgivelige synd rives ut av sin sammenheng, kan frykt, håpløshet og forvirring lett snike seg inn. Mitt beste tips til deg og din bibelgruppe er at dere alltid bør utforske kontekst i møte med kryptiske bibelvers.

Kontekst

I Matteus kapittel 12 har Jesus drevet ut en ond ånd av en mann som både var blind og stum. Hele folkemengden jubler over at mannen nå kan tale og se. Miraklet som har skjedd er umulig å bortforklare: Guds rike har kommet, og Jesus helbreder og setter fri ved Den Hellige Ånds kraft.

Fariseerne betviler ikke at et genuint mirakel har skjedd. Deres motstand mot Jesus er likevel så innbitt, og deres hjerter så forherdet, at de krediterer djevelen, og ikke Guds Ånd, for mirakelet som har skjedd. Det er i denne sammenhengen at Jesus advarer mot å begå den utilgivelige synd.

Freudiansk glipp?

Å spotte Den Hellige Ånd er ikke en freudiansk glipp som inntreffer i et øyeblikk av uaktsomhet. Synden som Jesus advarer mot er både villet og bevisst. Det er en forherdelse av hjertet over lang tid som gjør at man til slutt ikke har noe ønske om å søke tilgivelse.

Mitt korte svar er at hvis du frykter å ha begått den utilgivelige synd, så har du ikke begått den. Både den frelsende troen og omvendelsen er gaver som Gud i sin nåde gir oss. Gud vil ikke gi deg en lyst til å be om tilgivelse hvis han allerede har bestemt at tilgivelsen ikke blir innvilget.

Fellesskap, ikke frykt

Jeg tror at vi skal ha en sunn ærefrykt for Den Hellige Ånd. Han er hellig Gud, på lik linje med Faderen og Sønnen. Ærefrykt er likevel ikke det samme som frykt. En nevrotisk og feilaktig frykt for å begå den utilgivelige synd er ikke et godt grunnlag for en relasjon. Paulus ber for menigheten i Korint at «Den Hellige Ånds samfunn» må være med dem (2 Kor 13,14).

Hvordan kan man ha samfunn med Ånden? Frank Mangs fortalte hvordan han opplevde fellesskapet med Ånden som en sang i sitt indre mens han satt og skrev. Idet sangen stilnet, sa han: «Kom, Hellige Ånd». Ofte ble rommet fylt av et fantastisk gudsnærvær, og den indre sangen og Åndens fellesskap fortsatte.

Wilfrid Stinissen skildrer samfunnet med Ånden med kirurgisk presisjon: «Å kjenne Den Hellige Ånd er først og fremst å erfare hvordan han virker, åpne seg for hans innflytelse, si ja til hans ledelse og la ham være bestemmende for alt en gjør.»

Foreldreløse barn

I Johannes kapittel 14 sier Jesus at han ikke lar disiplene bli igjen som foreldreløse barn, men at han sender Den Hellige Ånd til dem. Med andre ord sammenligner Jesus det å leve det kristne livet uten Den Hellige Ånds hjelp med å være foreldreløse barn. Foreldreløse barn er svært ubeskyttede, rådville, sårbare og hjelpeløse.

Må jeg bli forelsket?

Jesus bruker det greske substantivet talsmannen (paraklêtos) fire ganger i Johannesevangeliet om Den Hellige Ånd. Ordet betyr «den tilkalte», men rommer også oversettelser som oppmuntrer, advokat og rådgiver.

Den Hellige Ånd ønsker ikke bare vårt vennskap, men at vi aktivt søker råd og hjelp hos ham i møte med alle hverdagens utfordringer. Det begynner med at vi nærmer oss Ånden, ikke i frykt, men i ærefrykt. Dette er begynnelsen på et overnaturlig liv i Den Hellige Ånds kraft.

Trenger vi da egentlig en «trans-Jesus»?