Flere vil si nei til statsstøtte – det er ikke veien å gå

I forbindelse med implementeringen av den nye trossamfunnsloven, er det utarbeidet et nytt skjema av Statsforvalter for støtte til trossamfunn. Skjemaet er mye mere detaljert enn tidligere og tar ikke høyde for lovens mulighet til saklig forskjellsbehandling, som er en lovfestet rettighet menigheter og livssynssamfunn har ved for eksempel ansettelser.

Menighetene må nå krysse av på at de diskriminerer visse grupper, noe som har skapt sterke reaksjoner rundt om i landet. Det blir imidlertid helt feil å konkludere med at kristne kirker skal frasi seg statsstøtten på grunn av dette skjemaet.

Å framstille staten som en raus «giver» til trossamfunnene, er feil. Vi må huske på hvordan finansiering av trossamfunn fungerer i Norge. Grunnlovens paragraf 16 slår fast: «Den norske kirke, en evangelisk-luthersk kirke, forblir Norges folkekirke og understøttes som sådan av staten.»

Andre trossamfunn er sikret likebehandling: «Alle tros- og livssynssamfunn skal understøttes på lik linje.» Denne bestemmelsen ble vedtatt i 2012.

Kirkeskatt

Historisk sett tok stat og kommune tidlig over kirkens eiendommer, og kirkeskatt ble en del av allmennskatten. På slutten av 1800-tallet fikk man derfor en blandet økonomi; kirkens økonomi og kommunekassen ble slått sammen. På det tidspunktet var alle medlemmer av folkekirken, og finansierte dermed sin egen kirke. Denne fullstendige integreringen av kirken med stat og kommune har preget Norge.

Nå styrer imidlertid Den norske kirke seg selv, men prinsippene for finansiering er videreført. For å sikre likebehandling, får andre tros- og livssynssamfunn tilsvarende støtte basert på medlemstallet.

Understøtter

Den offentlige støtten skal understøtte tros- og livssynsfriheten, men den støtter også opp under og anerkjenner tros- og livssynssamfunnenes samfunnsskapende kraft. Den gir et materielt grunnlag for at trossamfunnene kan være aktive bidragsytere i sivilsamfunn og frivillighet. Derfor er det viktig at menighetene både søker om og mottar den støtten de har krav på. Dette kommer barn og unge, sårbare grupper og lokalsamfunn til gode.

Rettigheter

Kritikken bør rette seg mot dem som har utformet spørreskjemaet som tvinger menigheter til å krysse av på at de er diskriminerende, noe de ikke er, ifølge norsk lov. Det er avgjørende at mottakere av støtten forstår sine rettigheter, og Statsforvalter må på lik linje med andre offentlige myndigheter følge norsk lov.

Nå skal det sies at alle pinsemenigheter som oppfyller antallskravet på 50 medlemmer eller er med i vårt trossamfunn, har fått statsstøtte dette året til tross for dette skjemaet.

Vi mener likevel at skjemaet må justeres før neste års søkerunde, slik at lovens tekst og intensjon blir ivaretatt – og at man ikke blir utsatt for unødig mistenkeliggjøring.