Flyktningstrømmen er stor, men protestantene er få

– Jeg liker å snakke lenge med folk på telefon, men det er det slutt på, forteller pinsepastor Michal fra den polske hovedstaden Warszawa.

– Nå er den kun korte beskjeder som gjelder. Vi kan ikke være opptatt på telefon hvis trengende mennesker forsøker å nå oss.

Pastoren kjører inn til en bensinstasjon for å overlevere bæreposer og kasser med mat til en armensk pastorkollega. Maten er en gave fra et lokalt entreprenørselskap og skal videre til alle de ukrainske flyktningene som den lille pinsemenigheten huser.

Siden menigheten ikke eier bygget sitt må de huse ukrainerne privat. Michal peker bort på den armenske pastoren og ber oss om å gjette hvor mange flyktninger som bor hos han.

Vi gjetter og gjetter, men feiler og feiler. Til slutt må Michael si det. Svaret er 13. Åtte voksne og fem barn.

Britt Celine er adventist og gir nødhjelp ved grensen: – Du aner ikke hvor lenge det vil vare

Innsatsen har sin pris. Behovet er nemlig uendelig. Flyktningstrømmen er enorm. Pastor Michals menighet har derfor blitt enige seg i mellom om at man lar telefonen ligge mellom klokken ti om kvelden og seks om morgenen. Hvile er essensielt.

Senere samme dag besøker vi pinsemenigheten i byen Chelm, som er siste tettsted før den ukrainske grensen på vei til Kyiv.

Utenfor menigheten er det fullt av biler med ukrainske skilter. Inne er menigheten fylt til randen. Den lokale pastoren Janusz løper forbi med en åttepakning med colaflasker og en åttepakning med vannflasker fra et velfylt lager som skal ut på koldtbordet.

Av ukrainerne blir vi fortalt at det går et rykte ved grensen om den lille pinsemenigheten med det store hjertet, som serverer varm mat til alle og gir husly for den iskalde natten.

Reaksjonen til pinsemenigheten i Chelm ikke er noe unntak, men regelen blant polske evangeliske menigheter etter Vladimir Putins angrep på Ukraina. Via jungeltelegrafen og sosiale medier har mange ukrainere skjønt at det er hjelp og mat å få blant Polens få protestanter. De teller til sammen under en halv prosent av Polens befolkning.

Pinsevennene fra Norge har reist til Polen for å hente flyktninger

Målet til de evangeliske menighetene er ikke å være et varig stoppested. Det har de ikke kapasitet til. Dette er en kortsiktig hjelp med varm mat, seng og et oppløftende fellesskap som en slags velkomstkomite inn i Europa.

Inne på kjøkkenet i pinsemenigheten i Chelm snakker jeg med noen unge folk om hvorfor de bruker tid og energi på flyktningene fra øst. Den 24 år gamle ingeniørstudenten Dawid er frivillig nattevakt. Det betyr at han tar imot flyktninger som ankommer da.

– Det er enkelt. Fordi Jesus elsket oss først. Den kjærligheten må vi gi videre. Det er vårt kall og oppdrag.

Den unge polakken ser seg rundt og trekker på skuldrene.

– Vi var en liten menigheten i den polske bakevje. Nå er vi i verdens midte. Anledningen krever at vi reiser oss. Det ville alle kristne gjort.