Forblir du den samme?

Bibelens Daniel har vært et forbilde for troende til alle tider. Hans indre kvaliteter, karakter, og helhjertede overgivelse til Herren gjorde ham til et redskap for å føre samtiden i kontakt med den levende Gud. Han var bortført som flyktning, avskåret fra sitt opphav, og omgitt av en fremmed kultur. Han hadde all grunn til å frykte og tilpasse seg forholdene. Men Daniel holdt fast på sine overbevisninger. Og Gud var med ham. Han fikk visdom og forstand langt utover det vanlige.

Dette åpnet dører. Han gikk fra å være en ukjent flyktning, til å bli kjent for lederne i landet, til selv å bli en av de høyeste lederne.

Den store testen kom når nye lover ble utstedt som gikk i rette med alt han sto for. Daniels bok beskriver dette: Da Daniel hadde fått vite at det var gått ut et skriv som forbød befolkningen å tilbe noen annen enn kong Darius, gikk han inn i sitt hus, og med åpne vinduer mot Jerusalem, bøyde han sine knær med bønn og lovprisning til sin Gud, aldeles som han før hadde gjort.

Omstendighetene omkring Daniel endret seg dramatisk, over natten, men dette endret ikke Daniel. Han forble den samme, og fortsatte å gjøre det han alltid hadde gjort. Og slik fikk han, gjennom store prøvelser, se Guds vilje stå fast i samtiden.

Daniel tok avgjørelser tidlig i livet som formet hans karakter og indre liv. Den samme gudsfrykten som bevarte ham som en ung gutt, preget ham gjennom alle faser av livet, og sto fast i hans lederskap i eldre år. Og slik forble han den samme uansett hvordan samtiden omkring ham endret seg. Daniels gudsfrykt bevarte ham gjennom alt.

Eksemplet er høyst relevant. Hvordan tilpasser vi oss de omskiftningene som skjer omkring oss? Vil vi, som frosken i gryten som tilpasser seg temperaturendringen i omgivelsene til den til sist er kokt, stadig endre våre overbevisninger så vi passer inn? Eller kommer vi til å fortsette, som Daniel, å gjøre aldeles som før, uavhengig av hvordan samtiden omkring oss endrer seg?